Battle for Coal: Cumbrias siste kamp om Haig Pit!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

En bitter strid raser i Cumbria om byggingen av en ny kullgruve ettersom Storbritannia beveger seg bort fra kullbruk.

In Cumbria tobt ein erbitterter Streit um den Bau einer neuen Kohlenmine, während Großbritannien sich von der Kohlenutzung abwendet.
En bitter strid raser i Cumbria om byggingen av en ny kullgruve ettersom Storbritannia beveger seg bort fra kullbruk.

Battle for Coal: Cumbrias siste kamp om Haig Pit!

En bitter kamp om fremtiden til Storbritannias kull raser i hjertet av Cumbria mens planene for en ny kullgruve møter motstand.

Whitehaven, Cumbria, Nord-England –Her, hvor gruvearbeidere en gang gikk ned i de dype tunnelene for å utvinne det "svarte gullet", blir historien til britisk kull skrevet om. David Cradduck, 77, husker dagene da han jobbet 2000 fot (609 meter) under jorden hver dag. «Vi var fem miles (8 km) herfra,» sier han med et snev av stolthet i stemmen. "Kullsømmen var omtrent 600 fot (183 meter) dyp."

En gang et senter for kull- og jernmalmgruvedrift, har den cumbriske kysten endret seg dramatisk. Nedleggelsen av de siste gruvene på 1980-tallet førte til en dramatisk økonomisk nedgang. Men nå, nesten fire tiår senere, er det et fremstøt for å gjenopplive kullindustrien. En ny kullgruve nær den gamle Haig-gropen kan være det siste håpet for mange i denne regionen.

Et nytt glimt av håp?

Planene for den nye gruven, som skal bygges bare et steinkast fra Cradducks tidligere arbeidsplass, har utløst blandede reaksjoner. Mens noen innbyggere ser på ideen som en mulighet til å skape nye arbeidsplasser, advarer miljøvernere om de ødeleggende konsekvensene. "Vi er den skitne plukken her," sier John Greasly, en tidligere toller som flyttet til regionen. "De rikere menneskene i sør skulle ønske at vi ikke fantes."

Debatten om gruva har tilspisset seg de siste årene. Miljøvernere og lokale aktivister har gått sammen for å kjempe mot planene. "Gruven kan sette miljøet i fare og øke CO2-utslippene," advarer Fiona Heslam, en engasjert miljøverner. "Vi bør se fremover og investere i grønn energi, ikke gå tilbake til fortiden."

Oppslutningen om den nye gruven er imidlertid sterk. Mange tror det kan skape hundrevis av arbeidsplasser og bringe sårt tiltrengte investeringer til regionen. "Vi har håp om at gruveselskapet vil fortsette å kjempe," sier Greasly. "Det er frustrerende å se alle hindringene i veien."

Et lovlig mareritt

De juridiske tvistene rundt gruven har pågått i over et tiår. I september fant Høyesterett at tillatelsen til gruven, gitt av den forrige Høyre-regjeringen, var ulovlig. Denne avgjørelsen kan forsegle skjebnen til prosjektet. "Gruveselskapet ser ut til å ha overskredet fristen for å anke kjennelsen," rapporterer en innsider.

Miljøvernere er fast bestemt på å fortsette motstanden. "Vi må sørge for at samfunnets stemmer blir hørt," sier Heslam. "Folket her fortjener en fremtid som ikke er avhengig av kull."

Cumbria-regionen har en lang historie med kullgruvedrift, som kan dateres tilbake til 1600-tallet. Men tidene har endret seg. Britisk kullproduksjon har falt med 96 prosent det siste tiåret. De siste kullkraftverkene er stengt og landet er nå nettoimportør av kull. "Solen går ned over denne industrien," sier Cradduck. "Det er vanskelig å forestille seg at vi kan gå tilbake til gamle dager."

Debatten om den nye kullgruven i Cumbria er ikke bare et lokalt spørsmål, men gjenspeiler de bredere utfordringene Storbritannia står overfor. I en tid hvor landet prøver å reorientere seg i en verden i rask endring, kan denne konflikten om kullindustrien teste sjelen til England etter Brexit.