Ambassadør Ljubinski forlater Østerrike: Hva gjenstår av oppdraget?
Den russiske ambassadøren Dmitri Ljubinski forlater Østerrike etter nesten ti år. Artikkelen fremhever hans tid i embetet og diplomatiske utfordringer.

Ambassadør Ljubinski forlater Østerrike: Hva gjenstår av oppdraget?
Dmitri Ljubinski, den russiske føderasjonens mangeårige ambassadør i Østerrike, avslutter sin stilling i Wien i løpet av de neste ukene. Kunngjøringen om den forestående oppsigelsen ble gjort via en Facebook-publikasjon torsdag. Det er ennå ikke kunngjort noen etterfølger, og Russland har ikke bedt om en ny ambassadør oe24 rapportert.
Utnevnt av president Putin 10. august 2015, har Lyubinski sett både brede bilaterale muligheter og dramatiske begrensninger påført av Russlands invasjon av Ukraina, som begynte 24. februar 2022, i løpet av hans nesten tiår i vervet i Wien. Siden den gang har Lyubinski og hans meddiplomater i stor grad blitt ekskludert fra offisielle østerrikske begivenheter, noe som har anstrengt diplomatiet mellom de to landene. Det som var spesielt merkbart var mangelen på tilstedeværelse av østerrikske representanter på en mottakelse for "Russia Day", der bare gründeren Siegfried Wolf var til stede.
Diplomatiske effekter og kritikk
Ljubinski fortalte pressen at hans tid i Østerrike var preget av «mange år som ikke var lette». Han fremhevet spesielt initiativ knyttet til den store patriotiske krigen som en prestasjon. Likevel klaget han på den negative rapporteringen i østerrikske medier, som etter hans mening tegner et forvrengt bilde av Russland. Ljubinski kritiserte også Østerrikes nøytralitet. Han bemerket at det manglet en agenda for seriøs dialog og påpekte at den lokale politiske ledelsen hadde skadet Wiens diplomatiske tradisjon.
I mellomtiden har den ukrainske ambassadøren i Østerrike, Vasyl Khymynets, beskrevet situasjonen i Ukraina som brutal og folkemord. Han understreker at fred bare er mulig dersom Russland stopper sine militære aktiviteter. Hvordan i dag rapporterte, kritiserte Khymynets fredsforslag, som er formulert uten Ukraina, og beskrev NATO-medlemskap som den mest effektive veien for fred og sikkerhet i Europa. Trusselen fra Russland er en sentral sak som setter spørsmålstegn ved den samtidsrelevansen av østerriksk nøytralitet.
Østerrikes problematiske forhold til Russland
Østerrike har tidligere ofte opptrådt som en nøytral mekler i internasjonale konflikter, men den nåværende geopolitiske situasjonen setter denne nøytraliteten på prøve. Avhengigheten av russisk gassimport, som til tross for internasjonal kritikk fortsatt utgjør to tredjedeler av Østerrikes gassforsyning, er et annet eksplosivt tema. Tidligere OMV-sjef Gerhard Roiss kritiserte denne avhengigheten og de lange gassforsyningskontraktene frem til 2040.
Noen østerrikske selskaper fortsetter å operere i Russland, noe som gir næring til den pågående diskusjonen om østerriksk-russiske forhold. Det østerriksk-russiske vennskapsselskapet er fortsatt aktivt, mens FPÖ, et parti med tradisjonelt gode forhold til Russland, fortsetter å fremme Russland-vennlige forslag til nasjonalrådet. Mediedekning av den ukrainske krigen, særlig av Kronen Zeitung og ORF, blir også kritisert da den ofte sprer pro-russiske fortellinger, som f.eks. taz notater.
Mens Østerrikes humanitære bistand til Ukraina, som har beløpet seg til rundt 750 millioner euro siden krigens start, er anerkjent, anses den som utilstrekkelig i internasjonale standarder. Kansler Karl Nehammer har bekreftet Østerrikes nøytralitet, men det er ingen tegn til en omstilling eller tilbaketrekking av eksisterende politiske forbindelser med Russland.