Høyteknologiske proteser fra Wien: fremtidens fotspor

Høyteknologiske proteser fra Wien: fremtidens fotspor

Byen Wien jobber for tiden med innovative løsninger som skal gi mennesker som har mistet en lem en ny livskvalitet. Takket være de mange fremskrittene i utviklingen av høyteknologiske proteser, kombinert med kunstig intelligens (AI), kan berørte mennesker igjen utføre hverdagslige oppgaver som å løfte gjenstander eller peke med en finger. Denne utviklingen ble demonstrert av Martin Wehrle, senior produktsjef hos Ottobock.

Moderne proteser er avhengig av presis teknologi slik at protesene ikke bare fungerer, men også er enkle å bruke. Wehrle forklarte at en spesiell underarmsprotese kjent som en "bebionisk" hånd er myoelektrisk kontrollert. Denne komplekse enheten krever tilpasning, som oppnås ved bruk av sensorer som måler muskelaktivitet i underarmen.

Kunstig intelligens og tilpasning

Bruken av AI og maskinlæring akselererer betydelig tilpasning av protesen til brukerens behov. "Å åpne, lukke og rotere hånden er ofte bare mulig etter en times trening," sa Wehrle. Trening foregår ofte via en app, slik at brukerne kan utvikle sine ferdigheter.
Wehrle sammenligner å lære å bruke en protese med å lære et musikkinstrument. Jo mer tid du investerer, jo bedre blir du til å bruke protesen.

Produksjonsprosessen i Wien er kompleks og inkluderer ulike faser: fra den første ideen via forskning, teknisk utvikling til reell produksjon. Dette gjøres tett med lokale universiteter som Wiens teknologiske universitet og inkluderer også involvering av studenter, noe som ytterligere styrker Wien som et sted for innovasjon.

Vitenskapelig og samfunnsansvar

Wehrle understreker at bak hver protese er det en person som har mistet lemmene på grunn av ulykker eller sykdom.

"Det handler om å gjenopprette sosiale interaksjoner og la brukere delta aktivt i livet," forklarer han. Hele utviklingsprosessen foregår i stor grad i Wien, spesielt innen utvikling og produksjon av komplekse produkter som kne- eller fotproteser. Det er også viktig at hver protese krever instruksjoner om regelmessig vedlikehold for å sikre funksjonaliteten.

Selv om teknologien har gjort imponerende fremskritt, er det fortsatt utfordringer. "Vi er fortsatt et stykke unna den menneskelige hånden," sier Wehrle. Det planlegges fremtidsrettede implantater som muliggjør mer presis lesing av signalene. For å lykkes innen det medisinske feltet kreves det også høyt kvalifiserte spesialister innen STEM-felt, legger han til.

Til tross for rask teknologisk utvikling vil ikke selv det beste designet resultere i suksess dersom det mangler kliniske studier. Dette er nødvendige forutsetninger for at produktene skal godkjennes og refunderes av forsikringsselskapene. Dette viser at veien til overnevnte mål krever både tekniske og sosiale utfordringer.

For mer informasjon om de toppmoderne protesene og tilhørende utviklinger kan du lese artikkelen om www.vienna.at besøk.