Parkring 4: En titt på den mørke fortiden til Graz-politiet

Parkring 4: En titt på den mørke fortiden til Graz-politiet

I hjertet av Graz, rett ved Parkring 4, ligger Styrian State Police Directorate, en bygning som mange innbyggere kjenner som et kontaktpunkt for passsøknader eller førerkort. Men under overflaten ligger en tragisk historie: Under nazitiden var denne bygningen hovedkvarteret til Gestapo, det hemmelige statspolitiet, som var ansvarlig for å overvåke og forfølge motstandere av regimet.

Et team av historikere ledet av professor Barbara Stelzl-Marx fra Ludwig Boltzmann Institute for War Impact Research har jobbet intensivt med dette mørke kapittelet de siste to årene. Politiets rolle under nasjonalsosialismen har i stor grad blitt neglisjert i akademisk forskning. Takket være støtten fra innenriksminister Gerhard Karner (ÖVP), som ga tilgang til arkivdokumenter, var teamet i stand til å få ny innsikt og lage et omfattende verk på over 800 sider som kaster lys over den utøvende makten og dens oppførsel i denne forferdelige tiden.

Politiets mørke historie

Et sentralt tema i arbeidet er spørsmålet om hvilken rolle politiet spilte i Holocaust. Stelzl-Marx slår fast at politiet ikke bare var et lite tannhjul i naziregimet, men også spilte en avgjørende rolle i gjennomføringen av vold og massedrap. Rundt en tredjedel av politifolkene var medlemmer av NSDAP, SA eller SS. I begynnelsen av etterkrigstiden ble mange av dem klassifisert som «inkriminerte», men denazifisering i Østerrike var ofte ineffektiv i praksis, så mange politifolk kunne raskt komme tilbake til tjeneste.

Utstillingen «Hitler's Executive», som vil vises i GrazMuseum fra onsdag, tar spesielt for seg disse temaene. Kurator Martina Zerovnik skal utforske perioden mellom 1938 og 1945 og spørre hvordan politiet begikk lovbrudd og hvilke grenser det er for lydighet og politivold. Spørsmål som også er aktuelle i dag.

Personlige historier og historisk analyse

Forskning har også brakt individuelle skjebner frem i lyset. En bemerkelsesverdig skikkelse er Gustav Schwarzenegger, faren til skuespilleren Arnold Schwarzenegger. Gustav tjenestegjorde som gendarme i Graz-regionen under krigen og deltok i forskjellige militære operasjoner. Simon Wiesenthal-senteret fikk i oppdrag å undersøke krigsinnsatsen hans tilbake i 1990. Men ifølge forskning kunne ingen konkrete bevis på hans involvering i krigsforbrytelser bli funnet, og etter krigen ble han ansett som «ukriminert».

Disse historiske vurderingene er ikke bare viktige for å forstå fortiden, men de åpner også for en dialog om grensene for politiaksjoner og betjentenes ansvar i kritiske tider. Spørsmål om individuell handlefrihet og moralske dilemmaer tas opp i utstillingen og i den vitenskapelige publikasjonen, noe som også stimulerer til nødvendige kritiske refleksjoner.