Nasjonalt råd: Nye lovvedtak og valg av ombudsmann
Den andre sesjonen i den nye valgperioden nærmer seg i Landsrådet. Temaer inkluderer de nåværende økonomiske utfordringene og de første lovvedtakene om sanksjonsregimet.

Nasjonalt råd: Nye lovvedtak og valg av ombudsmann
Denne uken møtes Landsrådet torsdag til sitt andre møte i inneværende valgperiode. Dette markerer starten på en ny rutine for parlamentsmedlemmer, som har noen viktige saker på agendaen.
Et sentralt tema for møtet vil være en "aktuell leksjon" om landets økonomiske situasjon. Dette er spesielt viktig ettersom det er første gang Frihetspartiet har mulighet til å bestemme temaet for dette formatet etter å ha kommet først i det siste nasjonalrådsvalget. Din valgte tittel "Stopp ødelegge økonomien og arbeidsplasser" er rettet direkte mot økonomiminister Martin Kocher fra ÖVP.
Ny ombudsmann om bord
En annen viktig avgjørelse gjelder valget av ny statsadvokat. Den tidligere distriktsguvernøren i Wels-Land, Elisabeth Schwetz, vil mest sannsynlig ta plassen til Walter Rosenkranz, som vil gå inn i parlamentet igjen som president for nasjonalrådet. I fremtiden vil Schwetz lede ombudsmannens kontor sammen med Gaby Schwarz og Bernhard Achitz.
Møtet, ledet av Walter Rosenkranz, vil også inkludere de første lovvedtakene. Blant disse er en lovpakke for å implementere en ny sanksjonslov, som ble opprettet som svar på Russlands aggressive politikk overfor Ukraina. Denne loven er ment å fremskynde etterlevelsen av internasjonale sanksjoner og gjøre potensiell unndragelse vanskeligere. Et annet viktig aspekt er ansvar: Fra 2026 vil Finansmarkedstilsynet ha ansvaret for å overvåke folkerettslige sanksjoner i stedet for Nasjonalbanken, som representerer en betydelig innovasjon.
Mens FPÖ, som også har planlagt en «hastende anmodning», ikke har mye vekt i samtalene, diskuterer ÖVP, SPÖ og NEOS mulige koalisjonsavtaler. Et mistillitsforslag fra Frihetspartiet står også på agendaen, men sjansene for å lykkes fremstår som små ettersom den allerede er avvist av de andre stortingsgruppene i Budsjettkomiteen. Til tross for disse utfordringene er det sannsynligvis ingenting som står i veien for en enighet om lovpakken, ettersom FPÖ var den eneste stortingsgruppen som stemte mot forslagene i komiteen.
Bakgrunnen for disse tiltakene vedtatt på møtet og den nye ombudsmannen reflekterer en endringsfase og reaksjon på aktuelle utfordringer og viser parlamentsmedlemmers innsats for å håndtere både politiske og økonomiske spørsmål målrettet. Flere detaljer om dette emnet finnes i en detaljert rapport på www.vienna.at.