Suche
Mein Konto
Sosialt kaos: Hvorfor mennesker med nedsatt funksjonsevne må lide!
Fattigdomskonferansen krever reformer av sosial velferd i Østerrike for å gjøre det mulig for mennesker med nedsatt funksjonsevne å leve et selvbestemt liv.
Sosialt kaos: Hvorfor mennesker med nedsatt funksjonsevne må lide!
Fattigdomskonferansen setter fingeren i såret! Personer med nedsatt funksjonsevne som bor i foreldrenes hjem er ekskludert fra sosial støtte dersom foreldrene selv har lav inntekt. Disse opprørende klagene er spesielt tydelige i Niederösterreich og Øvre Østerrike, som nettverket fordømte på en pressekonferanse. Gjeldende sosial velferdslovgivning tvinger ofte disse allerede vanskeligstilte menneskene til å saksøke foreldrene sine for underhold. Dette fører til en ond sirkel som massivt begrenser selvbestemmelsen og verdigheten til de berørte OTS rapportert.
De nye sosiale velferdsregelverket fremmer sosial isolasjon i stedet for integrering. Én av tre kvalifiserte personer får ikke den støtten de trenger, spesielt i landlige områder der stigma og byråkrati hindrer tilgang til hjelp. Samfunnsekspert Martin Schenk kaller dette et dramatisk tilbakeskritt i kampen mot fattigdom. Fattigdomskonferansen oppfordrer til en grunnleggende reform av minsteinntekten som sikrer de grunnleggende rettighetene til de berørte i stedet for å avsløre dem med utdelinger. Disse overgrepene rammer ikke bare mennesker med nedsatt funksjonsevne, men også andre sårbare grupper, som kvinner i nød eller familier som må lide under de nye forholdene Fattigdomskonferanse rapportert.
Drastiske kutt for mennesker i nød
Den nye sosialhjelpsloven slår fast at funksjonshemmede som bor i eget hjem skal bruke opp sparepengene sine før de får støtte. Denne forskriften er et direkte brudd på artikkel 28 i FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, som krever en forbedring av levekårene. I tillegg reduseres merinntektsgrensen radikalt, slik at selv små inntekter ikke lenger er nok til å leve av. For mange betyr dette at de må velge mellom overlevelse og selvbestemmelse, samtidig som den administrative belastningen på kontorene øker og bistanden reduseres ytterligere.
Fattigdomskonferansen foreslår raskt å begrense foreldrenes underholdsplikt til fylte 25 år. I tillegg er det nødvendig med en omfattende reform av sosial velferd for å gjøre folk i stand til å ha eksistensiell trygghet og reell deltakelse. Akutt nødhjelp, kortere beslutningstider og passende bolighjelp skal sikre at ingen faller i fattigdom igjen. Den politiske adressen for omfattende endring er klar: Det må tas grep raskt for å gi folk det de fortjener.