FPÖ angriper nytt asylutkast – ramaskrik over beredskapsplaner!

FPÖ angriper nytt asylutkast – ramaskrik over beredskapsplaner!

Det er et sterkt fokus på den aktuelle utviklingen i Østerrikes asyl- og migrasjonspolitikk, spesielt siden FPÖ (Freedom Party of Austria) kritiserte utkastet til 15a-avtale mellom de føderale og delstatsregjeringene. Dette utkastet er avgjørende ettersom det kommer i sammenheng med EUs asyl- og migrasjonspakt, som må implementeres innen juni 2026. Liten avis rapporterer at utkastet ble beskrevet som "en tilnærming som grenser til et ultimatum" av FPÖ-statsrådene Hannes Amesbauer, Martin Antauer, Wolfgang Fürweger og Thomas Dim.

Utkastet legger opp til betydelige endringer, blant annet en ny inngrepsrett, som er knyttet til erfaringene fra 2015 og 2016. På den tiden førte tilsvarende rettigheter til opprettelsen av containerlandsbyer og store nabolag. Kritikere frykter at dette kan føre til tvangsinnkvartering av flyktninger igjen i møte med samfunnets motstand.

Kritikk av beredskapsplaner

I tillegg uttrykker FPÖ bekymring for nødplanene som krever at forbundsstatene opprettholder kapasiteten for grunnleggende omsorg for migranter. Disse forpliktelsene kan medføre betydelige merkostnader. Utkastet slår også fast at tilsyn med etablering og nedleggelse av føderale omsorgsfasiliteter i krisesituasjoner kan skje uten samråd med forbundsstatene. Innenriksdepartementet har imidlertid understreket at den universelle inngrepsretten ikke lenger har eksistert siden 2018 og derfor ikke er tatt med i gjeldende utkast.

Et sentralt punkt i debatten er den spesielle hensynet til behovene til utsatte grupper som mindreårige og alvorlig syke. Innenriksdepartementet har gjort det klart at sårbarhet vil bli adressert i enkeltbrukersaker.

EUs asyl- og migrasjonspakt

Selve EUs asyl- og migrasjonspakt, som ble vedtatt våren 2024, er et annet viktig aspekt som spiller en rolle i diskusjonene om østerriksk politikk. Den sørger for prosedyrer ved EUs ytre grenser som hindrer migranter uten mulighet for asyl i å fortsette reisen og muliggjør retur fra grenseleirer. Kritikere hevder at pakten fører til en isolasjon av Europa og ikke garanterer tilstrekkelig beskyttelse av menneskerettighetene. Ludwig Boltzmann-instituttet fremhevet at en ny solidaritetsmekanisme vil fordele ansvaret for mottak av asylsøkere mellom EUs medlemsland, selv om noen stater kan kjøpe seg ut av denne forpliktelsen.

Reaksjonene på pakten er delte; Mens noen EU-stater, spesielt i Sør-Europa, etterlyser en mer rettferdig fordelingsnøkkel, er land som Polen avhengige av strenge isolasjonstiltak. Rapporter om tilbakestøt der flyktninger blir ulovlig presset tilbake illustrerer det økende problemet ved Europas ytre grenser og representerer et klart brudd på EU-retten og Genève-flyktningkonvensjonen Europaimlehr.de.

Samlet sett er det klart at utviklingen i østerriksk asyl- og migrasjonspolitikk er nært knyttet til de nye europeiske kravene. FPÖs krav om unntak for Østerrike fra migrasjonspakten samt diskusjonen om en Steiermarks lov om grunnleggende tjenester illustrerer de komplekse utfordringene politikerne står overfor. Disse debattene er ikke bare viktige i Østerrike, men reflekterer også pan-europeiske diskusjoner om migrasjon og asyl.