Debatt om ombudsmannen: FPÖ advarer mot grønn påvirkning!
Debatt i Landsrådet 22. mai 2025: FPÖ kritiserer grønne reformplaner for ombudsmannen. Forfekter for åpenhet og mangfold kreves.

Debatt om ombudsmannen: FPÖ advarer mot grønn påvirkning!
22. mai 2025 fant det sted en heftig debatt i Landsstyret om et forslag fra De Grønne om å reformere ombudsmannskontoret. FPÖ-talsmannen for inkompatibilitet, NAbg. Dr. Markus Tschank uttrykte skarp kritikk av de foreslåtte endringene og stilte spørsmål ved behovet for å diskutere utnevnelsesmetoden til ombudsmennene i stedet for å vurdere utvidelse av deres kompetanse. Tschank understreket at den opprinnelige ideen om ombudsmannen som en «offentlig rettsadvokat» ifølge Hans Kelsen var i fare fordi De Grønnes forslag gikk ut på at en ekstern valgkomité skulle utnevne ombudsmennene.
Tschank påpekte at dette trinnet tar sikte på å eliminere hele ombudsmannens utnevnelsessystem og så dette som et ytterligere forsøk fra De Grønne på å undergrave FPÖs konstitusjonelle rett til å komme med forslag. Han advarte også om at NGO-tilknyttede utvalg bør bestemme hvem som blir ombudsmann i stedet for demokratisk valgte representanter, noe som han sa svekker parlamentet og ser bort fra folkets vilje.
Utnevnelse og krav om reform
I bakgrunnen for denne politiske diskusjonen er den kommende utnevnelsen av Elisabeth Schwetz (FPÖ) som ny ombudsmann. NGOer som Amnesty International og Diakonie etterlyser en reform av ansettelsesprosessen. De tar til orde for en mer transparent prosess, inkludert et offentlig anbud, for å sikre at utvelgelse og utnevnelse er basert på objektive og transparente kriterier. Hensynet til kandidater fra ulike sosiale klasser samt ulike utdannings- og yrkesbakgrunner anses som vesentlig.
Disse kravene forsterkes av internasjonale anbefalinger: I 2021 anbefalte en rekke stater Østerrike å reformere utnevnelsesprosessen som en del av Universal Periodic Review (UPR), men til dags dato har ingen strukturelle endringer blitt implementert. Dette anses som utilstrekkelig, spesielt etter at en rapport fra Global Alliance for National Human Rights Institutions (GANHRI) i mars 2022 kritiserte prosessen skarpt når det gjelder åpenhet og uavhengighet.
Krav om mer åpenhet
Sivilsamfunnsorganisasjonene oppfordrer den fremtidige regjeringen til å inkludere reformen av ansettelsesprosessen i sitt regjeringsprogram. Reformene som kreves inkluderer blant annet:
- Öffentliche Ausschreibung der Position.
- Diversität der Kandidat*innen aus unterschiedlichen gesellschaftlichen Bereichen.
- Konsultation und Beteiligung der Zivilgesellschaft am Auswahlverfahren.
- Transparente und objektive Auswahlkriterien.
Det haster med disse reformene, understrekes av den internasjonale kritikken som underbygger behovet for reformer. Representanter for sivilsamfunnet er enige om at en omfattende reform av ansettelsesprosessen ikke bare kan styrke ombudsmannens uavhengighet, men også sikre offentlig tillit til denne institusjonen.
Samlet sett foregår dagens debatter på bakgrunn av en dyp debatt om hvordan ombudsmannen kan bemannes i fremtiden og hvordan dens uavhengighet kan garanteres. De kommende vedtakene vil kunne få vidtrekkende konsekvenser for den institusjonelle integriteten og de demokratiske prosessene i landet.
For mer informasjon om diskusjonene, vennligst besøk OTS, ORF og Amnesty International.