Suche
Mein Konto
Wiens klimaråd krever et kompromiss for en fremtidsrettet ElWG!
Jürgen Czernohorszky etterlyser en avtale om Wiens elindustrilov for å nå klimamålene innen 2040.
Wiens klimaråd krever et kompromiss for en fremtidsrettet ElWG!
17. november 2025 oppfordrer Jürgen Czernohorszky, Wiens klimaråd, de føderale partiene til å være mer villige til å gå på akkord med loven om elektrisitetsindustri (ElWG). Dette er et viktig skritt for å oppnå to tredjedels flertall for den kommende resolusjonen. Czernohorszky beskriver det nåværende lovutkastet som «lovende» og understreker de positive effektene på befolkningen. Han understreker at den planlagte lovendringen ikke bare vil gjøre utbyggingen av strømnettet billigere, men også kan redusere strømkostnadene.
Czernohorszky forklarer at en beslutning fra ElWG er avgjørende for livskvaliteten til befolkningen, spesielt hvis loven har en klar sosial signatur. Dette tiltaket er en del av Wiens omfattende innsats for å etablere fornuftige klimatiltak. Byen har allerede tatt mange steg i denne retningen de siste fem årene, men for å nå sine klimamål innen 2040 trenger Wien føderal støtte.
Opprettholde klimamålene
Klimabyrådet understreker at en sterk føderal klimavernlov er nødvendig for å nå disse klimaambisjonene. For å kunne møte klimakrisens utfordringer er det nødvendig med rettidige endringer i viktige lovtekster, herunder gassindustriloven, husleielovloven og EABG. I tillegg etterlyser Czernohorszky bred finansieringsstøtte for å sikre Wiens klimanøytralitet.
Betydningen av endringene går utover tekniske justeringer. De reflekterer behovet for en integrerende tilnærming som styrker sosialt samhold i byen. En lignende sammenheng mellom sikkerhet og sosial stabilitet trekkes også inn i seismologien, hvor evalueringen av jordskjelv vanligvis har ulike perspektiver.
Jordskjelvmåling til sammenligning
En interessant kontekst er måling av jordskjelv. Richterskalaen, utviklet av Charles Richter og Beno Gutenberg i 1935, vurderer energien som frigjøres under et jordskjelv. Denne skalaen er logaritmisk og viser at en økning på én grad betyr en tidobling av amplituden til de seismiske bølgene. Derimot måler Mercalli-skalaen intensiteten til et jordskjelv basert på skaden forårsaket av hendelsen. Disse ulike tilnærmingene gjør det klart at selv med et jordskjelv av samme styrke, kan effektene variere avhengig av de lokale geologiske og strukturelle forholdene.
Et eksempel på den dramatiske karakteren av disse forskjellene kan sees i de mest ødeleggende jordskjelvene i historien, inkludert jordskjelvet i 1960 i Valdivia, Chile, med en styrke på 9,5. Dette understreker hvor viktig det er at regionale og globale klimastandarder også overholdes for å unngå tragedien ved en slik hendelse.
Samlet sett blir de kommende beslutningene rundt elektrisitetsindustriloven i Wien plassert i en bredere kontekst av en global utfordring som krever både teknisk innovasjon og sosialt ansvar.