Glassskatt fra Lauscha: Juletrekulens historie

Glassskatt fra Lauscha: Juletrekulens historie

Juletrekulen i glass er et slående element i juletrepynten og har sin opprinnelse i Lauscha, Thüringen, hvor produksjonen startet på 1800-tallet. Høyt vol.at De første glasstredekorasjonene ble laget av økonomisk nødvendighet. I 1847 begynte en glassblåser i Lauscha å modellere glassfrukter, noe som resulterte i den første juletrekulen i glass.

Lauscha har en lang tradisjon innen glassproduksjon, helt tilbake til 1597. Med tiden ble juletrepynt mer og mer populært der. De første ballene ble inkludert i forhandlerkatalogene allerede på 1850-tallet og fra 1870-tallet og utover ble de solgt ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt. Til og med keiser Wilhelm I pyntet et juletre i Versailles med kuler fra Lauscha.

Utviklingen og mangfoldet av juletrepynt

Opprinnelig ble hule glassperler produsert i Lauscha og laget om til halskjeder. Utvalget utviklet seg gradvis videre. Produkter som epler, pærer og nøtter var de første formene. Men furu og istapper, blomster og fugler fant også veien inn i samlingene. Utvalget omfatter nå rundt 5000 forskjellige former, inkludert engler, hus, fruktkurver og lykter, melder nettstedet til Lauscha-produsentene av juletrepynt. christbaumschmuck-lauba.de.

Håndverket og produksjonsmetodene i Lauscha er ikke bare av historisk betydning, men også høyaktuelle. Tradisjonen med håndblåst juletrepynt ble lagt inn i Register over immaterielle kulturminner i 2021 og kom til og med inn på UNESCOs representantliste over menneskehetens immaterielle kulturarv i 2023. Denne anerkjennelsen understreker de kulturelle aspektene og betydningen av håndverksteknikker for samfunnet.

Utfordringene og fremtiden til håndverk

Til tross for kulturarven, står glassblåserkunsten i Lauscha overfor utfordringer. Økende råvare- og energipriser samt konkurranse fra billig import gjør det vanskelig for håndverksbedrifter. Mange glassblåsere i Lauscha jobber i små familiebedrifter som ofte drives på tvers av generasjoner. Det er i dag 36 glassblåsere som jobber på heltid og hvert år strømmer rundt 30 000 besøkende til ballmarkedet i Lauscha i desember, hvor man finner håndlagde kuler i forskjellige farger og fasonger.

Et langsiktig prosjekt som har som mål å sikre fremtiden til håndverket er satsingen «Juleland på Rennsteig», som Rita Worm jobber med. Dette skal bidra til å synliggjøre det gamle håndverket og videreutvikle det. I tillegg vurderes nye tilnærminger til å henvende seg til unge mennesker for å opprettholde relevansen til tradisjoner. På fagskolen Glas Lauscha kan interesserte lære å lage juletrepynt, noe som blir sett på som en kilde til håp for håndverkets fremtid.

Oppsummert kan det sies at juletrekulen fra Lauscha ikke bare er en gave fra historien, men også en levende kulturarv som videreføres og vedlikeholdes i dag. Glassmesterverkene gir gnist og glede til juletrær rundt om i verden.