Engelsk i India: kolonial arv eller fordel for språket?

Engelsk i India: kolonial arv eller fordel for språket?

Da britiske handelsmenn landet på Indias kyster på 1600-tallet på jakt etter krydder og silke, ble de værende i århundrer, og etterlot seg en arv som ville forme nasjonen lenge etter at kolonistyret tok slutt: det engelske språket.

Penetrasjonen av engelsk i det indiske livet

Gjennom århundrene har engelsk blitt dypt forankret i det indiske livet - først som et verktøy for handel, deretter som et lovspråk, og til slutt som et tegn på privilegium. Etter mer enn et tiår med nasjonalistisk styre under statsminister Narendra Modi og hans Bharatiya Janata Party (BJP), står engelskmennenes rolle i India nå overfor en av de største utfordringene i sin historie.

Skam og nasjonal identitet

«De som snakker engelsk vil snart skamme seg,» erklærte innenriksminister Amit Shah forrige måned, og satte i gang en heftig debatt om nasjonal identitet og sosial mobilitet i den polyglot-nasjonen på 1,4 milliarder mennesker. Shah presiserte at "språkene i landet vårt er juvelene i vår kultur" og uten dem "slutter vi å være virkelig indiske".

Arven fra kolonitiden

Til å begynne med ble engelsk brukt i India som språk for bøker og kontrakter. Men etter hvert som britisk styre spredte seg fra havnene i Gujrat til palassene i Delhi, ble det lingua franca for den koloniale eliten. Ved uavhengigheten sto India overfor et dilemma: med hundrevis av språk og dialekter var spørsmålet hvilket språk som skulle representere det nye landet. Hindi, det dominerende språket i nord, har blitt foreslått som en kandidat for det offisielle språket.

Motstand mot engelsk

Sterk motstand fra ikke-Hindi-talende regioner, spesielt i sør, sørget imidlertid for at engelsk bare kunne forbli som en midlertidig samlende faktor. Denne arven fortsetter å ha innvirkning i dag og forårsaker fortsatt harme. "Jeg er av den oppfatning at engelsk er språket til koloniherrene," sa Pradeep Bahirwani, en pensjonert bedriftsleder fra Bengaluru. "Vårt nasjonalspråk bør være et språk som ... har røtter i India."

Kritikk og bekymringer

Kritikere hevder at Shahs uttalelser truer landets globale konkurranseevne. De ser på ligningen mellom engelsk og kulturell skam som et snevert perspektiv som unødvendig søker å utrydde en rest av kolonitiden som lar India dominere språket i global handel. "Det er folks ønske om å ha tilgang til et språk som er internasjonalt respektert," sa den indiske lingvisten Ayesha Kidwai ved Jawaharlal Nehru University i New Delhi. "Jeg tror ikke det fortsatt er arven fra kolonialismen."

Uenighet på gata

Men spenningene rundt språk er ikke lenger begrenset til parlamentariske debatter – de går ut i gatene. Forrige uke gikk en video av en opphetet konflikt på et tog i Mumbais økonomiske knutepunkt viralt etter at en passasjer angivelig ble trakassert på grunn av sin manglende evne til å snakke det regionale språket, marathi. Opptøyer brøt også ut andre steder i byen, utløst av den føderale regjeringens press for å fremme hindi – et språk som er nært knyttet til BJPs nordindiske maktbase og ofte sett på som sentralt i partiets visjon om nasjonal enhet og hinduistisk identitet.

Språkets politiske rolle

Siden Indias uavhengighet fra Storbritannia i 1947, har statusen til det engelske språket i India vært dypt politisk og sammenvevd med spørsmål om identitet, makt og nasjonal retning. I dag er engelsk et av flere offisielle språk i India, som snakkes av rundt 10% av befolkningen. I følge folketellingen for 2011 er hindi det første språket for rundt 44% av innbyggerne. De siste årene har BJP under Modi lagt særlig vekt på å fremme hindi og redusere bruken av engelsk i det offentlige liv.

Engelsk som et seriøst språk

Ved åpningen av G20-toppmøtet i 2023 i New Delhi ble invitasjoner sendt i navnet «Bharat», landets sanskrit- eller hindinavn, i stedet for «India». Dette førte til spekulasjoner om at regjeringen til slutt har til hensikt å skrote landets engelske navn helt.

Nytolkning av arven fra kolonitiden

Den utbredte adopsjonen av engelsk kan spores tilbake til den britiske politikeren Thomas Macaulay fra 1800-tallet, som tok til orde for bruken av språket som undervisningsmedium i stedet for tradisjonelle elitespråk som sanskrit eller persisk. Hans visjon var gjennomgående elitær - å skape en klasse med fag som var "indiske i blod og farge, men engelsk i smak, i meninger, i moral og i sinn."

Sosiale ulikheter gjennom språk

Men dominansen til engelsk har også forsterket sosiale ulikheter. Mennesker uten språkkunnskaper finner seg i stor grad ekskludert fra lukrative karrierer, mens rikere, urbane familier eller familier av høyere klasse har langt større sannsynlighet for å beherske engelsk. Engelsk-medium skoler er hovedsakelig konsentrert i urbane områder, og utelukker landlige og lavere kastesamfunn.

Bevar Indias kulturelle mangfold

Dominansen til engelsk og hindi samt rask urbanisering har alvorlig marginalisert mange av landets urfolksspråk. UNESCO klassifiserer nesten 200 indiske språk som truet, og ifølge People's Linguistic Survey of India har over 220 språk forsvunnet de siste 50 årene. Så fremtiden til engelsk i India ser ut til å forbli viktig ettersom mange mener at dens rolle i samfunnet er uunnværlig.

"Vi har ikke råd til å ikke lære engelsk i India," sa Shivam Singh, den første studenten i familien som snakket engelsk. "Vi er et utviklingsland og vi må lære av verden."