Suche
Mein Konto
De ullaktige grisenes retur: Et tegn mot utryddelse av arter!
Finn ut hvorfor eldgamle gårdsdyr, som ullgrisen Mangalitza, er avgjørende for å bevare det biologiske mangfoldet.
De ullaktige grisenes retur: Et tegn mot utryddelse av arter!
I landbrukets verden kjemper en eldgammel dyrerase for sin plass: ullgrisen Mangalitza. Disse robuste og værbestandige dyrene har ingen plass i moderne fabrikkoppdrett, men de spiller en avgjørende rolle for å bevare biologisk mangfold Rhein-Pfalz rapportert. Å avle disse grisene er ikke bare et spørsmål om tradisjon, men også et skritt mot utryddelse av arter. Deres motstandskraft og tilpasningsevne gjør dem til verdifulle allierte i dagens landbruksøkonomi.
På en idyllisk eiendom i Tyskland, som denne Weng herregård, Mangalitza ullgriser holdes frittgående. Her kan de bevege seg rundt på en romslig 20 000 m² og forfølge sin naturlige oppførsel. Dette artstilpassede oppdrettet gjør at dyrene kan leve i en familiegruppe, da opptil tre generasjoner er på gården samtidig. Grisene tar vare på sin egen næring ved å utforske og spise en spesiell blanding av kløver, belgfrukter, solsikker og lupiner. Mødrene føder 6-8 smågriser en til to ganger i året, som så blir på gården i minst ett år før de leveres til våningshuset.
Synergi mellom dyr
Et annet bemerkelsesverdig trekk ved dyrehold er det symbiotiske forholdet mellom Mangalitza ullgriser og Sulmtaler-kyllinger. Dette samarbeidet gir både dyreartsbeskyttelse og fordeler: Mens kyllingene er trygge for rovdyr som hauker og rev i selskap med griser, har grisene godt av lavere parasitttrykk. Denne formen for dyrehold er ikke bare et eksempel på bærekraftig landbruk, men setter også nye standarder for artstilpasset husdyrhold i dag.