Suche
Mein Konto
Messingmusikk i Østerrike: UNESCO erklærer tradisjon som en kulturarv!
6. desember 2024 ble østerrikske brassband anerkjent som immateriell kulturarv, hedret for sitt kulturelle bidrag og det frivillige engasjementet til 140 000 musikere.
Messingmusikk i Østerrike: UNESCO erklærer tradisjon som en kulturarv!
Som en del av en festlig seremoni 6. desember 2024 på Zell an der Pram slott (Ovre Østerrike), ble nye elementer lagt til den nasjonale listen over immateriell kulturarv. Blant tradisjonene som hedres er "lyd- og spilletradisjonen til østerrikske brassband". De rundt 140 000 musikerne som opptrer i fargerike tradisjonelle drakter gir til sammen over 28 millioner frivillige timer per år. Gjennom øvinger, forestillinger og sosiale engasjementer er de en uunnværlig grunnpilar i østerriksk kultur og fellesskap.
Inkludering i National Inventory of Imtangible Cultural Heritage er mer enn bare en tittel – det er en offentlig anerkjennelse av de verdifulle bidragene disse bandene gir til samfunnet. Disse levende kulturbærerne forbinder generasjoner og ulike sosiale klasser. Messingmusikk feires som en måte å leve sammen på og fremmer verdier som demokratisk bevissthet, toleranse og teamarbeid. Organisasjonene og samfunnene som støtter slike musikalske grupper, blir bedt om å aktivt dyrke og fremme denne typen kultur.
UNESCO og den immaterielle kulturarven
UNESCOs Representative List of the Imtangible Cultural Heritage of Humanity, lansert i 2008, har som mål å synliggjøre kulturelt mangfold over hele verden, inkludert tradisjoner som musikk, dans og muntlige tradisjoner. Østerrike ratifiserte konvensjonen for bevaring av immateriell kulturarv i 2009 og er derfor en del av et globalt nettverk som beskytter ulike former for kulturuttrykk. Foreløpig inkluderer listen 569 punkter fra 136 land, alle knyttet til UNESCOs kulturarvvernagenda, som f.eks. Wikipedia rapporterer.
Anerkjennelse som immateriell kulturarv gir ikke bare bandene prestisje, men forplikter dem også til å ivareta disse tradisjonene for fremtidige generasjoner. Dette understreker viktigheten av kulturell praksis i harmoni med et lands sosiale utvikling og kulturelle minne. Sist, men ikke minst, kan lokalsamfunn være stolte av å være en del av denne viktige kulturtradisjonen!