Jelena Dokic bryter stillheten: Livslang pine fra farens hender!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Jelena Dokic snakker om overgrep fra faren og dens innvirkning på livet og karrieren hennes i tennis.

Jelena Dokic spricht über Misshandlungen durch ihren Vater und deren Auswirkungen auf ihr Leben und ihre Karriere im Tennis.
Jelena Dokic snakker om overgrep fra faren og dens innvirkning på livet og karrieren hennes i tennis.

Jelena Dokic bryter stillheten: Livslang pine fra farens hender!

Jelena Dokic, den tidligere tennisspilleren som led av faren Damirs overgrep i over 20 år, gir skremmende innsikt i hennes traumatiske barndom i sin biografi "Unbreakable". Damir Dokic døde i en alder av 66 år, men etterlater seg en rekke smertefulle minner og opplevelser som formet Jelena. En talentfull tennisspiller, nådde semifinalen i Wimbledon, vant seks turneringer og tjente totalt 4,4 millioner dollar i premiepenger.

I et intervju beskriver hun den grusomme fysiske og verbale mishandlingen hun måtte tåle siden hun var seks år gammel. Slag med belte, verbale overgrep og følelsesmessig ydmykelse var en del av hverdagen deres. En spesielt minneverdig hendelse var da faren forlot henne i garderoben etter å ha tapt en semifinale i Wimbledon. Det var gjentatte tilbakeslag gjennom årene, hvoretter hun til og med ble slått av faren. Dokic nevner at faren kalte henne en "hore" under et sjokk da hun var bare 11 år gammel.

Kjemp mot mørket

Skyggene av misbruket førte Jelena Dokic til langvarig depresjon, som til slutt kulminerte i et selvmordsforsøk i 2022. Hun led av denne mørke sykdommen i over ti år før hun fant motet til å dele historien sin offentlig. Dokic forteller ikke bare om sine egne erfaringer, men ønsker også å hjelpe andre ofre. Hun understreker viktigheten av å ikke være i stillhet og søke hjelp. Å bevisstgjøre overgrep i idretten er viktig for henne.

Jelena Dokics erfaringer er ikke unike. Mellommenneskelig vold er et utbredt problem i konkurranseidrett. Økende forskning viser at idrettsutøvere lider av lignende tilstander. Psykisk vold rammer mellom 60 og 72 % av idrettsutøverne, mens fysisk vold rammer 14 til 25 % av de som rammes. Mange idrettsutøvere opplever press og stress i konkurranseatmosfæren, noe som setter deres mentale helse i fare. Presset om å vinne former idrettskulturen og kan føre til normalisering av vold.

En taushetskultur

Det olympiske charteret krever beskyttelse av idrettsutøvere mot trakassering og vold. Imidlertid forblir virkeligheten ofte skremmende. Gjerningsmenn kan ikke bare være mannlige trenere, men også andre idrettsutøvere og trenere. Idrettsutøvere som identifiserer seg som ikke-heteroseksuelle eller allerede har vært ofre for offer er spesielt utsatt. Kraftubalansen mellom idrettsutøvere og trenere forsterker stillheten rundt overgrep, som kan få livslange konsekvenser for de som rammes.

Prosjektet «Trygge klubber» jobber med å utvikle tiltak for å forebygge mellommenneskelig vold. Dette inkluderer risikoanalyser, forebyggende workshops og støtte til barnevernsansvarlige i idrettsforbund. Det kreves klare retningslinjer for akseptabel trenerpraksis for å skape et trygt rom for idrettsutøvere. En helhetlig tilnærming er avgjørende for å endre idrettskulturen og fremme idrettsutøveres velvære.

Samlet sett illustrerer Jelena Dokics historie ikke bare hennes personlige kamper, men også det komplekse problemet med vold i konkurranseidrett. Det haster med å snakke om disse problemene og endre kulturen er utvilsomt større enn noen gang.

Du finner mer informasjon om Jelena Dokic og hennes erfaringer på krone, mens Watson gir detaljert innsikt i overgrepene hun ble utsatt for. For en mer omfattende analyse av inngripende vold i idretten, se I tankene.