Ny studie avslører: Slik håndterer EU bedriftens bærekraft!

Ny studie avslører: Slik håndterer EU bedriftens bærekraft!

Overholdelse av de nye europeiske retningslinjene for rapportering av bærekraftig virksomhet (CSRD) blir stadig viktigere. I følge en fersk rapport fra Datamaran, som undersøkte over 300 selskaper i Europa, ser det ut til at implementering av disse retningslinjene ikke bare er en juridisk forpliktelse, men også en mulighet for selskaper til å optimalisere sin bærekraftsstrategi. Rapporten analyserer hvordan bedrifter implementerer CSRD og hvilke temaer de tar opp.

Studien, "CSRD Reports Uncovered: Insights from a Detailed Analysis of 11 000+ IROs from 300+ Companies," fremhever trender i vesentlighet og tolkning av avsløringskrav som er viktige for bedriftsledere. Analysen fant at negative påvirkninger oppveier muligheter – med et forhold på 3 til 1, med 99 % av selskapene som rapporterer om klimaendringer, 98 % på egen arbeidsstyrke og 92 % på forretningspraksis. Derimot finnes temaer som berørte samfunn, vann og biologisk mangfold bare i mindre enn halvparten av rapportene.

Nye krav fra CSRD

CSRD ble introdusert som svar på den økende betydningen av Corporate Social Responsibility (CSR). EU-kommisjonen publiserte sitt forslag i april 2021, og etter en avtale mellom myndighetene trådte direktivet i kraft 5. januar 2023. Dette innfører omfattende endringer og utvider omfanget betydelig, og øker antallet rapporteringspliktige selskaper fra 11 600 til anslagsvis 49 000. Det gjelder spesielt store selskaper og kapitalmarkedsorienterte små og mellomstore bedrifter (SMB). Mikrobedrifter er imidlertid unntatt fra rapporteringskravet.

I henhold til de nye kravene skal selskaper av allmenn interesse med mer enn 500 ansatte rapportere omfattende om deres bærekraftspraksis fra 1. januar 2024, og alle andre store selskaper fra 1. januar 2025. Rapporteringskravene legger til rette for innføring av dobbel vesentlighet, som både tar for seg virksomhetens innvirkning på mennesker og miljø, så vel som deres økonomiske konsekvenser.

Ensartede standarder og testforpliktelser

Det nye direktivet tilbyr ikke bare utvidede rapporteringskrav, men introduserer også bindende EU-standarder og ekstern revisjon av bærekraftsrapportering. Denne testen vil i første omgang bli utført med begrenset sikkerhet og vil senere bli utvidet til tilstrekkelig sikkerhet. Bærekraftsinformasjon blir en del av ledelsesrapporten og er underlagt de samme kravene som finansiell rapportering. Å gi nytt navn til «ikke-finansiell regnskap» til «bærekraftsrapportering» bør underbygge dette kravet om likhet.

BaFin vil også aktivt gripe inn i overvåking og ta hensyn til bærekraftsrapportering i sine balansekontroller. Den undersøker rapporteringen av kapitalmarkedsorienterte selskaper for å sikre at de nye standardene overholdes.

Resultatene fra Datamaran-studien, som er basert på bærekraftsrapporter fra 304 selskaper fra 21 land, gjør det klart at mange selskaper fortsatt har utfordringer å overvinne når de implementerer CSRD-retningslinjer. Gjennomsnittlig lengde på CSRD-uttalelser er 103 sider, som representerer en økning sammenlignet med tidligere krav.

Samlet sett viser det at CSRD ikke bare er et regulatorisk instrument, men også kan fungere som et strategisk verktøy for å forbedre åpenhet og ansvar på området for bedriftens bærekraft. Tiden vil vise hvor effektivt disse tiltakene kan implementeres i praksis.

For mer informasjon om de første resultatene av CSRD-vurderingen, vennligst besøk [ÖkoNews](https://www2.oekonews.at/neue-studie-shows-important-trends-in-ersten-csrd-reporten-von-ueber-300-unternehmen-in-ganz-europa+2400+12270SR in) Tyskland](https://www.csr-in-deutschland.de/DE/CSR-Allgemein/CSR-Politics/CSR-in-der-EU/Corporate-Sustainability-Reporting-Directive/corporate-sustainability-reporting-directive-art.html) for politisk bakgrunn og BaFin for forskriftsinformasjon.