Katharins værvisdom: Slik blir vinteren vår i 2025!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

25. november, St. Katarinas dag, påvirker tradisjonelle bøndenes regler for værmelding for vinter og vår.

Der 25. November, Katharinentag, beeinflusst traditionelle Bauernregeln zur Wettervorhersage für den Winter und Frühling.
25. november, St. Katarinas dag, påvirker tradisjonelle bøndenes regler for værmelding for vinter og vår.

Katharins værvisdom: Slik blir vinteren vår i 2025!

Den 25. november, St. Katarinas minnedag, er de tradisjonelle oppdrettsreglene i fokus for værdiskusjonen. Denne dagen har spesiell betydning i oppdrettskalenderen når bønder ser på været for å komme med spådommer for den kommende vinteren. Hvordan oe24 rapporterer, en berømt regel sier: "Kathrein slutter å danse," som markerer slutten på høytiden før advent.

Et annet viktig ordtak er: «Det vil være som været rundt Kathrein hele vinteren». Denne visdommen antyder at rolig vær indikerer en jevn vinter, mens stormfullt vær antyder det motsatte. I tillegg er det en interessant regel som sier: "Hvis været er kjedelig på Kathrein, kommer bladene sent på våren". Overskyet vær på St. Katarina-dagen tyder på at starten på vegetasjonen om våren vil bli forsinket.

Bondens regel og vårforventninger

I tillegg advarer den Merkur før den varierende påliteligheten til disse reglene, da de avhenger sterkt av regionale klimatiske forhold. Regelen "Hvis det ikke er snøfall på Kathrein, kommer det sikkert på Sankt Andreas (30. november)" er en annen som gjenspeiler vanlige forventninger.

Statistiske bevis viser at regelen «Som Catherine former været, vil også neste februar» har en pålitelighet på rundt 70 % når det gjelder å forutsi tørt eller vått vær.

Den viktige funksjonen 25. november er spesielt verdsatt i gårdshverdagen, da den markerer den endelige avslutningen på dansesesongen frem til jul og former planleggingen for den kalde årstiden og vårplantingen.

Røttene til bonden styrer

Opprinnelsen til bondereglene går tilbake til oldtiden, som f.eks Wikipedia avklart. Disse gamle folkeordtakene om været, ofte på rim, dukket opp fra århundrer med observasjoner av værfenomener. Gjennom århundrene har det blitt gjort forsøk på å utlede spådommer om fremtidige værforhold og deres innflytelse på jordbruket gjennom systematiske observasjoner.

Historisk sett ble meteorologivitenskapen videreutviklet i Europa under renessansen. Aristoteles gjorde de første vitenskapelige forsøkene på å forklare værfenomener i sin avhandling "Meteorologica". Når man vurderer oppdrettsregler er det viktig at regionale erfaringer spiller en sentral rolle, for uten kjennskap til området de ble til har mange regler ofte liten betydning.

Selv om bøndenes regler har lange tradisjoner, er det viktig å huske at de ikke regnes som pålitelige værmeldinger. Dagens meteorologiske vitenskap er avhengig av mer moderne og presise metoder for å lage værmeldinger. Likevel er St. Katarinas minnedag og oppdrettsreglene knyttet til den fortsatt en integrert del av kulturtradisjonen og livet på landet.