Ellen Miles bringer håp gjennom planter med Guerrilla Gardening.

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Ellen Miles fremmer naturen i urbane miljøer gjennom geriljahagearbeid. Initiativet deres viser hvordan små handlinger kan ha stor innvirkning på miljø og trivsel.

Ellen Miles fördert mit Guerilla-Gartenarbeit die Natur in städtischen Umgebungen. Ihre Initiative zeigt, wie kleines Handeln große Auswirkungen auf die Umwelt und das Wohlbefinden haben kann.
Ellen Miles fremmer naturen i urbane miljøer gjennom geriljahagearbeid. Initiativet deres viser hvordan små handlinger kan ha stor innvirkning på miljø og trivsel.

Ellen Miles bringer håp gjennom planter med Guerrilla Gardening.

I dag bor flere mennesker enn noen gang i byer, ofte preget av betong, glass og en frakobling med det naturlige miljøet. Tilgang til naturen er ikke lenger gitt.

Ellen Miles innflytelse på urban greening

Den London-baserte miljøaktivisten Ellen Miles, 31, driver aktivt kampanje for å endre dette. "Før urbaniseringen hadde alle alltid tilgang til naturen," sier Miles til CNN. "Nå blir naturen ofte en ettertanke." Hun grunnla kampanjen i 2020Naturen er en menneskerett, som krever at daglig tilgang til grønne områder anerkjennes i Verdenserklæringen om menneskerettigheter. Frustrert over det langsomme tempoet i institusjonelle endringer, innrømmet Miles: "Jeg har mistet troen på ovenfra og ned-prosessen." Så hun tok tømmene i egne hender, med en uvanlig tilnærming: i stedet for protestplakater eller begjæringer, brukte hun frø og spader.

Geriljahagearbeid: Urban Activism with a Green Thumb

Hun ble en såkalt geriljagartner – «grasrothagearbeid på et offentlig sted, med en hensikt», forklarer Miles. "Tenk på det som graffiti, men med markblomster i stedet for spraymaling." Denne formen for urban aktivisme har som mål å forvandle forsømte eller ignorerte steder – sprekker i asfalten, veikanter, ledige tomter – til minioaser for mennesker, pollinatorer og biologisk mangfold.

Det som begynte under Covid-pandemien – da parker ble stengt og tilgangen til grønne områder ble sterkt begrenset – ble til et ukentlig ritual. Miles og naboene hennes møttes hver søndag morgen, bevæpnet med løker og små spader, og plantet i de ofte oversett hjørnene av Londons Hackney.

Lovlig gråsone for geriljahagearbeid

I Storbritannia svinger geriljahagearbeid i den lovlige gråsonen: Mens planting på offentlig grunn uten tillatelse ikke er lovlig tillatt, ignorerer myndighetene ofte handlingene – så lenge det ikke er skade på eiendom eller offentlig sjenanse.

Royal Horticultural Society råder geriljagartnere til å sikre at plantingene deres ikke er til ulempe for andre og ikke begrenser offentlig tilgang eller skaper snublefare. Det er også viktig at alt beplantet kan fjernes og at røttene ikke forårsaker strukturelle skader på fortau og bygninger.

Den globale bevegelsen av geriljahagearbeid

Røttene til geriljahagearbeid går tilbake til 1970-tallet, da Green Guerillas ledet av Liz Christy i USA forvandlet forlatte tomter til felleshager. Bevegelsen har nå spredt seg over hele verden, fra Ron Finley, "Gangsta Gardener" i Los Angeles, til Ta mer natur i Frankrike og Ujamaa Guerrilla Gardening Collective i Sør-Afrika.

Kraften til sosiale medier

Miles har brakt undergrunnsbevegelsen i søkelyset på plattformer som TikTok og andre sosiale medier. De livlige videoene hennes avmystifiserer prosessen, og viser trinnene fra å lage frøbomber til å plante mosespray - en form for gatekunst som bruker levende mose for å legge til mønstre eller ord på vegger. "Jeg var ikke gartner. Jeg lærte underveis," innrømmer hun. "Men jeg ville bare at gatene skulle bli grønnere."

Positiv innvirkning på helse og fellesskap

Etter hvert som Miles’ frø vokste, vokste også hennes nettpublikum. "Unge mennesker i dag er veldig følsomme for spørsmål som klimaendringer, ulikhet og mental helse," sier Miles. "Geriljahagearbeid krysser med alt dette. Det er noe du kan gjøre med egne hender og se effektene umiddelbart."

"Mye aktivisme kan virke uhåndgripelig," legger hun til. "Med geriljahagearbeid ser du resultatene. Det styrker." Det er mer enn bare symbolsk: «Tilgang til grønne områder har vist seg å være like viktig for mental og fysisk helse som regelmessig trening og et sunt kosthold», fortsetter Miles. "Vi trenger planter rundt oss. Fytoncidene (forbindelser som planter slipper ut i luften) får oss til å føle oss bedre."

En studere av 20 000 deltakere ved University of Exeter fant at folk som tilbringer minst 120 minutter i uken i grønne områder rapporterte betydelig bedre fysisk helse og mental velvære enn de som ikke gjorde det. Små barn har tilgang til grønne områder redusert hyperaktivitet og forbedret oppmerksomhetsspenn blitt assosiert. Fellesskap kan også dra nytte av: A US studere viste at grønnere forlatte eiendommer kan føre til lavere kriminalitet.

Alle kan delta!

Miles budskap er enkelt: alle kan engasjere seg. Det er vår nå, sier hun. "Finn innfødte villblomster, spred dem når det regner, så trenger du ikke engang å vanne dem." For de som ønsker å gå dypere inn i emnet, Miles en bok om emnet skrevet og tilbyr en gratis fire ukers nettkurs gjennom den ideelle organisasjonen Earthed, som allerede har fått selskap av over 300 deltakere. Hun anbefaler hagearbeid i samarbeid – fellesskap er nøkkelen.

Visjonen deres er dristig, men forfriskende praktisk: "Hvorfor er ikke alle fortauene våre foret med hekker?" spør Miles. "Bygningene våre kan være dekket av planter. Takene og bussholdeplassene våre kan blomstrer med blomster. Det er enkelt."