Hastedebatt: «Penacho» blir i Wien! Transport umulig!

Hastedebatt: «Penacho» blir i Wien! Transport umulig!

På verdensmuseet i Wien er det aztekiske fjærhodeplagget "Penacho" i sentrum av kontroversielle diskusjoner om mulig transport og retur til Mexico. Gjennomgangen av transportbarheten mellom 2010 og 2012, utført av Wiens teknologiske universitet i samarbeid med meksikanske representanter, viste at "Penacho" ikke er egnet for en slik reise. Resultatet av undersøkelsen er alarmerende: hodeplagget kan bare transporteres med en maksimal akselerasjonsamplitude på 0,04 gram, noe som understreker dens skjørhet siden den er laget av quetzalfjær og over 1500 stykker gull og messing. Kleine Zeitung rapporterer at en ingeniør ble betrodd å vurdere en spesifikk transportkasse som en del av «Eternos Retornos»-prosjektet.

I sin rapport stilte ingeniøren spørsmålstegn ved Verdensmuseets grenser og kritiserte det faktum at sammenligningen med transporten av «Tahitian Mourning Costume» av British Museum i 2023 ikke er særlig meningsfull. Ifølge direktøren for Verdensmuseet, Banz, er «sorgdrakten» ikke bare 200 år yngre, men også mer stabil i sin struktur; den kom uten betydelig skade, mens Penachoen potensielt kunne få store skader.

Historien om "Penacho"

Fjærhodeplagget omtales som "Crown of Montezuma", men World Museum anser dette begrepet som misvisende. Ifølge ekspertene er det faktisk en prestens hodeplagg. Historisk sett ble "Penacho" funnet i samlingen til erkehertug Ferdinand II i 1596, og det er uklart nøyaktig hvordan den kom til Europa og om den faktisk tilhørte Moctezuma. Forbindelsen mellom "Penacho" og den meksikanske kulturarven er imidlertid ubestridelig, og siden 1991 har Mexico bedt om tilbakelevering av den verdifulle gjenstanden ved flere anledninger. Private returinitiativer har også blitt viktigere, som Petra Bayr bemerker.

Den historiske analysen av "Penacho" blir sett på som en del av en større diskurs om tilbakeføring av kulturelle verdier av kolonial opprinnelse. Denne diskusjonen har skutt fart de siste årene og er ledsaget av oppfordringer om at de tilbakeholdte kulturmidlene skal returneres til deres opprinnelsesland. I denne bredere sammenhengen er det viktig å merke seg at siden diskusjonene om restitusjon startet på 1970-tallet, har flere og flere land, inkludert afrikanske stater, gjort krav på sine kulturelle gjenstander. Disse restitusjonskravene er en del av en prosess der museer og institusjoner blir bedt om å kritisk reflektere over deres koloniarv, noe som også støttes av internasjonale konvensjoner som UNIDROIT-konvensjonen, som anser ulovlig handel med kultureiendommer som et brudd på rettigheter.

Aktuelle utviklinger

Overleveringen av den nyutviklede transportkassen til Verdensmuseet er planlagt som en del av Wienuka. Kassen er ment å sikre at «Penacho» kan transporteres under de beste forhold, selv om debatten om returen fortsetter. Det gjenstår å se om tilbakekomsten av "Penacho" vil bli påvirket av dagens politiske og kulturelle utvikling i Mexico og Østerrike. Diskusjonen om tilbakeføring av kulturelle verdier som «Penacho» spiller derfor ikke bare en rolle i Mexicos historie og identitet, men påvirker også det pan-europeiske museumssystemet, som i økende grad kommer under press for å stille spørsmål ved de koloniale røttene til samlingene sine og få til endringer. [Wikipedia].