Press på asylsøkere: EU-reformer viser første suksess!

Press på asylsøkere: EU-reformer viser første suksess!

Presset på asylsøkere i EU slår i økende grad ut og fremmer integrering. Ifølge ferske rapporter fra Exxpress utbetales ikke lenger sosiale ytelser ubetinget, noe som gir asylsøkere ytterligere insentiver til å integrere seg. Dette tiltaket har som mål å oppnå bedre tilpasning til EUs sosiale og økonomiske rammeverk.

I tillegg er temaet asylpolitikk i EU i fokus. EU har som mål å sikre internasjonal beskyttelse for tredjelandsborgere. Et sentralt element i denne innsatsen er opprettelsen av et felles europeisk asylsystem (CEAS), som er basert på rettsgrunnlaget til traktaten om Den europeiske unions funksjon (TFEU). Artikkel 67, 78 og 80 i TEUF etablerer dette juridiske rammeverket, som er utarbeidet i samsvar med Genève-konvensjonen av 1951 og protokollen av 1967, som Europaparlamentets nettsted forklarer.

Utvikling av asylpolitikk

Utviklingen i EUs asylpolitikk har økt jevnt og trutt de siste tiårene. Maastricht-traktaten i 1993 brakte mellomstatlig samarbeid inn i EUs institusjonelle rammeverk. Amsterdam-traktaten fra 1999 utvidet makten til EU-institusjonene til å utvikle asyllovgivning. Et viktig skritt var innføringen av medbeslutningsprosedyren i 2005, som lar medlemslandene ta stilling til i fellesskap om asylspørsmål.

Tammerfors-programmet i 1999 satte det første store skrittet mot implementering av CEAS i to faser, inkludert etablering av kriterier og prosedyrer for behandling av asylsøknader. I tillegg krevde Haag-programmet 2004 at instrumentene i andre fase skulle vedtas innen utgangen av 2010.

Reformtiltak og utfordringer

Som en del av reformarbeidet ble det i 2020 igangsatt en ny migrasjons- og asylpakke som har som mål å reformere CEAS. En viktig nyvinning er etableringen av EU Asylum Agency (EUAA), som støtter medlemslandene i asylprosedyrene. 14. mai 2024 ble ti nye juridiske instrumenter for å reformere asyl- og migrasjonshåndteringen vedtatt.

Finansieringen av disse tiltakene er sikret av Asylum, Migration and Integration Fund (AMIF), som ble økt til 9,9 milliarder euro i budsjettet for 2021-2027 og støttes av andre EU-finansieringsinstrumenter.

Parallelt med denne utviklingen, forårsaket en fersk kjønnsavgjørelse fra Storbritannia, som definerer kjønnsidentiteter basert på biologiske egenskaper, opphetet debatt i Storbritannia. Disse diskusjonene påvirker også de sosiale rammene som asylsøknader og integreringstiltak utvikler seg innenfor.

I tillegg planlegger EU å få til et totalforbud mot gass fra Russland. Dette tjener ikke bare til å avslutte energiavhengigheten, men også til å øke presset på Moskva. Som Exxpress melder er dette en del av en bredere strategi som tar hensyn til både geopolitiske og sosiale aspekter.