USA sier farvel: En cent-mynt kastes ut etter 230 år!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

USA vil slutte å produsere én cent-mynten i 2026 for å spare kostnader og dermed støtte kontantreformen.

Die USA stellen 2026 die Produktion der Ein-Cent-Münze ein, um Kosten zu sparen und unterstützen damit die Bargeldreform.
USA vil slutte å produsere én cent-mynten i 2026 for å spare kostnader og dermed støtte kontantreformen.

USA sier farvel: En cent-mynt kastes ut etter 230 år!

Den amerikanske regjeringen har besluttet å slutte å produsere én cent-mynten, også kjent som penny, etter over 230 år. Dette ble offentliggjort torsdag av finansdepartementet i Washington. Den endelige ordren for blankene til én cent-mynten ble plassert denne måneden, og ingen nye øre vil komme i omløp fra begynnelsen av 2026. Denne beslutningen støttes av begge politiske partier og er basert på den kraftige økningen i produksjonskostnadene, som har steget fra 1,3 cent per mynt til 3,69 cent det siste tiåret. Avskaffelsen av penny vil generere besparelser på rundt 56 millioner dollar (rundt 49,47 millioner euro) per år, noe som burde være til betydelig nytte for bruk av kontanttransaksjoner.

I februar 2025 beordret president Donald Trump finansminister Scott Bessent å avslutte produksjonen av én-cent-mynten. Avskaffelsen vil også eliminere behovet for to-cent-mynter, som ikke finnes i amerikansk valuta. I fremtidige kontanttransaksjoner bør det totale beløpet rundes ned eller opp til nærmeste fem cents verdi, dvs. verdien av fem cents mynten eller "nikkelen".

Historisk kontekst og internasjonalt perspektiv

Én-cent-mynten ble først utgitt i 1793 og har omtalt president Abraham Lincoln siden 1909. I eurosonen er én-cent-mynten også kontroversiell, med noen land som Finland som effektivt har avskaffet den. Interessant nok foreslo National Cash Forum i Tyskland i mars 2025 et lignende tiltak for å runde opp kontantbetalinger til nærmeste fem eurocent. Dette forumet ble grunnlagt i 2024 og inkluderer flere foreninger fra banknæringen, detaljhandel, forbrukervern og minibankoperatører.

Utover pengepolitikken er det også en bredere økonomisk transformasjon i USA som har pågått siden slutten av 1800-tallet. USA har utviklet seg til å bli en av de ledende industrielle og teknologiske økonomiske maktene og hadde allerede passert Storbritannia i industriell produksjon før første verdenskrig. Faktorer som rike naturressurser, klimatisk og landskapsmessig mangfold og gunstige politiske forhold bidro til denne økonomiske suksessen.

Økonomisk påvirkning og regionale forskjeller

Det økonomiske fokuset i USA er regionalt fordelt ulikt. Transportveier som jernbanelinjer og motorveier spiller en avgjørende rolle for økonomisk utvikling. For eksempel er Midtvesten kjent for å dyrke mais og soyabønner, mens sørstatene etablerer seg som industriregioner, spesielt Atlanta og de sørlige Appalachene med en sterk tekstilindustri. USA regnes som den største eksportøren i verdens landbrukshandel, og eksporterer landbruksprodukter til en verdi av 171 milliarder dollar i 2023.

Den forestående avskaffelsen av én-cent-mynten kan derfor også sees på som en del av en større trend innenfor amerikansk økonomi, som i økende grad beveger seg bort fra tradisjonelle valutaformer. De strukturelle endringene som har påvirket enkelte bransjer har blitt forsterket av globaliseringen, og tvinger mange selskaper til å tilpasse sine tjenester og produkter for å forbli konkurransedyktige.

Denne avgjørelsen avslutter et annet kapittel i USAs pengehistorie som kan ha en direkte innvirkning på både kontantbetalinger og landets økonomiske landskap. Den fremtidige utviklingen av valutabruk og folkelig reaksjon vil sannsynligvis bli undersøkt ettersom regjeringen setter kursen for en ny æra når det gjelder rasjonaliserte produksjonskostnader.