Trump møter ICC! Sanksjoner mot kvinnelige dommere for etterforskning
Amerikanske myndigheter innfører sanksjoner mot fire kvinnelige ICC-dommere. Trump kritiserer deres etterforskning av amerikanske soldater og Israel.

Trump møter ICC! Sanksjoner mot kvinnelige dommere for etterforskning
5. juni 2025 innførte den amerikanske regjeringen under president Donald Trump sanksjoner mot fire dommere ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Denne avgjørelsen kommer midt i etterforskningen iverksatt av ICC mot amerikanske soldater i Afghanistan og mot høytstående israelske politikere. Sanksjonene inkluderer frysing av eiendeler og forbud mot amerikanske statsborgere og amerikanske selskaper fra å gjøre forretninger med de berørte dommerne.
De spesifikt sanksjonerte dommerne er Solomy Balungi Bossa fra Uganda, Luz del Carmen Ibáñez Carranza fra Peru, Reine Alapini-Gansou fra Benin og Beti Hohler fra Slovenia. Ledende amerikanske politikere, inkludert utenriksminister Marco Rubio, har støttet sanksjonene og ber om en slutt på ICC-prosedyrene mot USA og Israel. President Trump har rettferdiggjort sitt trekk ved å hevde at domstolen misbruker sin egen makt ved å utstede ubegrunnede arrestordre.
Bakgrunn for sanksjonene
ICC, som har vært ansvarlig for å straffeforfølge de alvorligste forbrytelsene, inkludert folkemord og krigsforbrytelser, siden 2002, utstedte arrestordre for Israels statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Joav Galant i november 2024. Trump uttrykker imidlertid alvorlige bekymringer om jurisdiksjonen til ICC og de pågående etterforskningene mot amerikansk personell.
I tillegg til sanksjonene mot dommerne, baserer Trump også sine tøffe tiltak på arrestordrene tidligere utstedt mot Netanyahu, som han ser på som politisk motiverte og umoralske. Kritikere, inkludert EU-rådspresident António Costa, advarer om at disse sanksjonene kan sette ICCs uavhengighet i fare.
Politiske reaksjoner
Reaksjonene på sanksjonene er delte. Mens Israels utenriksminister Gideon Saar ønsket de amerikanske tiltakene velkommen og kritiserte domstolen for dens handlinger, uttrykte europeiske politikere bekymring. Det påpekes at Tyskland, som kontraherende stat til ICC, teoretisk sett ville være forpliktet til å gjennomføre arrestordren mot Netanyahu dersom han besøkte Forbundsrepublikken.
De siste sanksjonene følger den samme politiske kursen som Trump tok i sin første embetsperiode. Sanksjoner som han påla ICC på den tiden ble opphevet av hans etterfølger Joe Biden i 2021. I fjor mislyktes et lovforslag om sanksjoner mot ICC i den amerikanske kongressen, noe som ytterligere illustrerer de komplekse politiske og juridiske forviklingene rundt domstolen.
Oppsummert viser den aktuelle saken hvor anspent forholdet mellom USA og ICC er, spesielt med tanke på deres saksgang mot amerikanske statsborgere og nære allierte som Israel. ICC er fortsatt et kontroversielt tema i internasjonal rettsvitenskap, med USA, Israel og Russland som spiller en spesiell rolle som ikke-kontraherende stater.