Stat som driver: Hvorfor avhengighet blomstrer i moderne samfunn

Stat som driver: Hvorfor avhengighet blomstrer i moderne samfunn

MCC Budapest-toppmøtet om den globale narkotikaepidemien finner sted 29. november 2025. Sosiologen Carlton Brick kommenterer dette og understreker at narkotikaspørsmålet er mer enn bare et problem med enkeltstoffer. Brick kritiserer rollen til staten, hvis administrasjon og fremme av avhengighet han ser på som kritisk. Eksemplet med Skottland viser hvordan behandling av avhengighet som en permanent tilstand fører til økende dødsrater over årene. Sosiologen diagnostiserer staten som en «aktiv driver» for narkotikakrisen.

Brick kritiserer skarpt ideologien om skadereduksjon, som han ser på som frakoblet ekte terapi. Han advarer om at rusavhengige blir sett på som en fast identitet, som spiller en farlig rolle for de som rammes. Samfunnet har blitt vant til narrativer om avhengighet som blander ufarlige vaner og alvorlig avhengighet. Dette skjer i en kulturell kontekst der konstant retorikk normaliserer begrepet "avhengighet" og til slutt relativiserer harde stoffer.

Helse og sosiale konsekvenser

I Tyskland forårsaker narkotikabruk betydelige helsemessige, sosiale og økonomiske problemer. I følge Epidemiological Addiction Survey 2021 røyker rundt 11,6 millioner mennesker i Tyskland. Av disse er 1,6 millioner avhengige av alkohol. I tillegg har anslagsvis 2,9 millioner mennesker problematisk medisinbruk, mens cirka 1,3 millioner mennesker har problematisk cannabis- og ulovlig narkotikabruk. Påvirkningen på familier og lokalsamfunn er betydelig, noe Brick også tar opp i sin analyse.

Overdreven internettbruk viser også at digitale avhengigheter også øker. Ser man på aldersgrupper, viser 8,4 % av 12- til 17-åringene og 5,5 % av 18- til 25-åringene tegn på en internettrelatert lidelse. Rus- og avhengighetspolitikk har som mål å redusere forbruket av lovlige og ulovlige stoffer og å forebygge narkotika- og avhengighetsrelaterte problemer.

Statens rolle og fremtidige tiltak

Brick beskriver «tredjeparten», ofte staten, som fungerer som den antatte frelseren og tar ansvar for avhengighetsproblemet. Denne utviklingen fører til tap av handlefrihet og tro på endring ettersom ansvaret i økende grad settes ut til medisin og myndigheter. Brick advarer om at appellen til offerskap også kommer med et demokratisk underskudd og passivitet.

Kampen mot narkotikarelatert kriminalitet ses på som et ledd i å redusere tilbudet. Hovedinnsatsområdene i avhengighets- og ruspolitikken er forebygging, rådgivning og behandling samt tiltak for å redusere skader. I Tyskland er det økt fokus på opplæring om risikoen ved bruk av narkotika. Fra 1. januar 2024 innføres også digital avhengighetsrådgivning, som skal finansieres av forbundsstatene.

Et samfunnsskifte kan sees ved at problemer i økende grad behandles som medisinske spørsmål i stedet for å diskutere spørsmål om ansvar og utdanning. Språklige endringer, slik som begrepet "mennesker med rusforstyrrelser" i stedet for "misbrukere", tar sikte på å oppnå en viss usikkerhet og flytte ansvaret for utgang fra den enkelte til pågående omsorg. Brick ser på narkotikakrisen som et resultat av en politisk og kulturell feil.

Samlet sett er det klart at utfordringene med rusavhengighet er komplekse og krever en omfattende, koordinert innsats fra alle sosiale krefter for å kunne håndteres effektivt. Dette inkluderer forebyggende tiltak og styrking av behandlingstilbud for å støtte de som er rammet av avhengighet.