Kaiser ber om klarhet: Beskytt menneskerettighetene i den digitale transformasjonen!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Kaiser understreker relevansen av EMK i den digitale tidsalderen og etterlyser en konstruktiv debatt om menneskerettigheter og migrasjon.

Kaiser betont die Relevanz der EMRK im digitalen Zeitalter und fordert eine konstruktive Debatte über Menschenrechte und Migration.
Kaiser understreker relevansen av EMK i den digitale tidsalderen og etterlyser en konstruktiv debatt om menneskerettigheter og migrasjon.

Kaiser ber om klarhet: Beskytt menneskerettighetene i den digitale transformasjonen!

I en fersk artikkel ga den østerrikske forbunds innenriksminister Gerhard Kaiser en klar uttalelse om den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Under tittelen «Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen – et grunnlag som vi ikke må knuse, men heller holde stabilt» slår han fast at EMK forblir uendret og ikke kan stilles spørsmål ved. Målet hans er å objektivt ta opp spørsmålet om menneskerettigheter, spesielt i sammenheng med migrasjon, digitalisering og økende bruk av kunstig intelligens (AI).

Kaiser advarer mot ideologisk leirtenkning i migrasjonspolitiske debatter. Han ser nye utfordringer, særlig når det gjelder å beskytte barn og unge mot ekstremistisk innhold på Internett. Ministeren understreker viktigheten av å forstå menneskerettigheter som et dynamisk beskyttelsessystem som skal garantere et liv i verdighet og trygghet. Han understreker at EMK bør fortsette å utvikle seg for å opprettholde sin høye status i fremtiden.

Teknologisk innflytelse på migrasjon

I migrasjonssammenheng er digitalisering et sentralt punkt, som en aktuell orientering fra Amnesty International viser. Rapporten med tittelen «Defending the Rights of Refugees and Migrants in the Digital Age» tar for seg bruken av digitale teknologier i asyl- og migrasjonssektoren i EU, Storbritannia og USA. Et eksempel på dette er luftovervåking i sanntid i det sentrale Middelhavet for å identifisere båter som frakter mennesker som søker beskyttelse og samarbeid med libyske myndigheter som fører til repatriering av migranter.

Den økende overvåkingen av asylsøkere, som for eksempel søk på mobiltelefoner fra europeiske land, har møtt skarp kritikk. Lena Rohrbach fra Amnesty International argumenterer for at ny teknologi ikke bør føre til menneskerettighetsbrudd. Spesielt AI-basert «følelsesgjenkjenning» vekker bekymring fordi den kan ha diskriminerende effekter og er unøyaktig.

Mangler i asylprosedyren og databeskyttelsesspørsmål

I tillegg tema Amnesty Digital den økte bruken av algoritmer og AI i asylretten. Disse teknologiene brukes til å forutsi migrasjonsbevegelser eller undersøke asylsøknader. Asylsøkere må ofte utlevere dataene sine uten å ha kontroll over bruken, noe som bryter med informativ selvbestemmelse. I Tyskland er det en automatisert bruk av språk- og dialektgjenkjenning, og det er spesifikke utfordringer med hensyn til forholdsmessigheten av tiltak, som kunngjort av den føderale forvaltningsdomstolen i februar 2023.

Den økende bruken av AI-systemer i asylbeslutningsprosesser utgjør en risiko. Feil beslutninger kan føre til uberettigede utvisninger, og sette rettighetene til asylsøkere i stor fare. Kaiser etterlyser derfor en konstruktiv debatt om menneskerettigheter og migrasjon som er fri for populistiske tendenser. Den fremhever behovet for å sikre menneskerettighetene på lang sikt og sikre at den teknologiske utviklingen ikke går på bekostning av menneskeverdet og sikkerheten.

Sammenstillingen av digitale teknologier og menneskerettigheter utfordrer samfunnet til å finne balansen mellom sikkerhet og beskyttelse av migrantrettigheter. Det gjenstår å se hvordan lovgivere og organisasjoner reagerer på denne dynamiske utviklingen og hvordan diskusjonen om EMK og dens relevans for fremtiden vil bli ført.