Elprisavlastning: WKÖ ber innstendig om forlengelse til 2030!
Den 8. juni 2025 ønsker WKÖ den nye utjevningsloven for strømpriser velkommen for å styrke den innenlandske industrien.

Elprisavlastning: WKÖ ber innstendig om forlengelse til 2030!
Det østerrikske økonomiske kammeret (WKÖ) har ønsket den føderale regjeringens nye hjelpetiltak velkommen. Disse inkluderer innføring av en lov om utjevning av strømpriser for 2025 og 2026, som har som mål å støtte innenlandsk industri. Målet med loven er å unngå indirekte karbonlekkasje og dermed hindre flytting av produksjon eller migrasjon av selskaper til tredjeland. Jochen Danninger, generalsekretær i WKÖ, understreker behovet for å forlenge loven til 2030 for å sikre planleggingssikkerhet og konkurranseevne for Østerrike som forretningssted. Behovet for handling blir sett på som akutt for å sikre velstand i Østerrike og styrke den innenlandske økonomien.
I følge opplysningene fra DEHSt Siden den tredje handelsperioden for EUs kvotehandelssystem (EU-ETS), mottar ikke lenger installasjoner gratis tildelinger for sine utslipp fra elektrisitetsproduksjon. Denne forskriften, som har vært gjeldende siden 2013, innebærer at strømprodusenter overfører CO2-kostnadene ved kraftproduksjon til sine kunder. Elektrisitetsintensive industribedrifter som opplever økt press for å sikre sin internasjonale konkurranseevne rammes spesielt.
Tiltak mot karbonlekkasje
Strømpriskompensasjon er ment å støtte disse selskapene ved å dempe indirekte CO2-kostnader. Dette er ikke bare et svar på økende produksjonskostnader, men også et nødvendig tiltak for å hindre flytting av produksjon og økning i CO2-utslipp i land utenfor EUs kvotehandelssystem. I denne sammenhengen har EU-kommisjonen identifisert sektorer som utgjør en høy risiko for karbonlekkasje, inkludert råjern, stål og ferrolegeringer. KLIMA rapporterer at det reviderte EU ETS-direktivet setter kriterier for å fastsette en karbonlekkasjeliste.
Totalt inkluderer denne listen 63 sektorer og undersektorer, som dekker omtrent 96 % av industrielle utslipp. Dette viser hvor viktige tiltakene mot karbonlekkasje er for europeisk industri.
Budsjett og planleggingssikkerhet
Danninger påpeker imidlertid også at det i Østerrike foreløpig ikke er nok budsjettmidler til gjennomføring av disse tiltakene. Dette kan sette gjennomføringen av elpriskompensasjonsloven i fare. For å utnytte hele omfanget av EUs retningslinjer for statsstøtte innen 2030, vil det være nødvendig med tidlig og omfattende planlegging. Andre EU-medlemsland, som Tyskland, har vellykket implementert lignende instrumenter siden 2013.
Å sikre et stabilt økonomisk grunnlag og bevare arbeidsplasser i innenlandsk industri er derfor avgjørende i årene som kommer. Den vellykkede kampen mot karbonlekkasje og støtte fra elektrisitetsintensive industrier vil ikke bare være ønskelig, men også nødvendig for Østerrikes konkurranseevne på det internasjonale markedet.