Terrorplaner i fengsel: Graz-fangen får ti år ekstra!

Terrorplaner i fengsel: Graz-fangen får ti år ekstra!

I en oppsiktsvekkende rettssak ble en 25 år gammel fange fra Graz-Karlau-fengselet dømt til ytterligere ti års fengsel. Mannen, som allerede soner en fengselsstraff på 20 år for å ha støttet Wien-angriperen, uttrykte planer om å utføre terrorangrep i samtaler med medinnsatte. Til tross for påstanden hans om at bemerkningene var ment i spøk, var dommen ikke i hans favør. Retten trodde ikke på vitneforklaringen til en fengselsbetjent som overhørte den innsattes uttalelser.

Som Krone rapporterer, beskrev den domfelte mannen i en samtale at det ville oppstå kaos hvis 50 væpnede personer var aktive i Graz samtidig. Han snakket om hvordan han ville plante bomber og ha på seg en eksplosiv vest. Under forhandlinger antydet arrestanten at han foretrekker å dø enn å bli torturert i varetekt. Dommen ble avsagt mandag, men den er ennå ikke rettskraftig og mannen ba om tre dagers angrefrist etter at den ble kjent.

Bakgrunnen for domfellelsen

I tillegg til anklagen om trussel, er den nye dommen også rettet mot dannelsen av en terrorgruppe og en kriminell organisasjon. Fangen har allerede støttet Wien-angriperen med våpen tidligere, noe som førte til hans opprinnelige fengselsstraff. Den tiltalte fangen med egyptiske røtter snakker ikke bare om eksplisitte angrepsplaner, men viser seg nok en gang å være potensielt farlig og ideologisk radikalisert.

Den psykiske helsen til fengslede mennesker har vist seg å være et stadig mer presserende problem. I følge bpb lider mange fanger av ulike psykiske lidelser, inkludert depresjon og personlighetsforstyrrelser. Dette gjelder spesielt for radikaliserte kriminelle, der opptil 70 % kan ha psykiske problemer.

Håndtering av radikaliserte fanger

Behandlingen av fanger som er dømt for ekstremistiske forbrytelser utgjør særlige utfordringer for rettsvesenet. Fengslede individer opplever ofte meningskriser, noe som kan gjøre dem mer sårbare for ekstremistiske ideologier. Eksterne spesialister jobber med avradikaliseringsprosjekter, mens psykoterapeutisk omsorg i fengsler må styrkes ytterligere. Et flertall av fengslede menn som er dømt for terrorrelaterte lovbrudd lider av en rekke psykiske problemer som bør tas opp i passende programmer.

Debatten om hvordan man skal håndtere disse fangene er avgjørende, da vellykket avradikalisering og psykisk helsestøtte kan være avgjørende for å forhindre fremtidige voldshandlinger. Sett i lys av de fakta som kommer frem i rettssaken rundt den 25 år gamle fangen, er spørsmålet om effektive konsepter for rehabilitering enda mer aktuelt.