Russland skaper sin egen budbringer: Statlig kontroll og sensur øker!
Russland utvikler en statsbudbringer for sikker borgerkommunikasjon. Mål: Integrering av statlige tjenester og utdanning.

Russland skaper sin egen budbringer: Statlig kontroll og sensur øker!
Det russiske parlamentet, statsdumaen, vedtok nylig en lov som åpner for opprettelsen av en statskontrollert budbringer. Målet med dette trinnet er å sikre sikker kommunikasjon mellom innbyggere og statlige og bymessige myndigheter. Denne utviklingen kommer på et tidspunkt da Russland har betydelig skjerpet sin kontroll over Internett, spesielt siden starten av Ukraina-krigen. Den nye messengeren skal tilby funksjoner som forenkler brukernes hverdag ved å integrere ulike offentlige tjenester.
Den planlagte messengeren muliggjør blant annet aldersbekreftelse i kassene på supermarkedet og hotellinnsjekking uten behov for å fremvise papirbaserte dokumenter. Andre funksjoner som skal integreres i programvaren inkluderer elektronisk signatur og en ID-funksjon, som lover sømløs interaksjon med myndigheter. Målet er også å integrere nettbaserte utdanningstilbud, noe som kan gjøre tilgangen til statlig finansiert utdanning enklere. Regjeringen vil bestemme hvilken utvikler som skal lage programvaren, med det sosiale nettverket VK ansett som en potensiell leverandør, ifølge medieoppslag. Imidlertid er VK under kontroll av statstilknyttede selskaper, noe som vekker bekymring for plattformens uavhengighet og sikkerhet, som n-tv.de rapporterer.
Internett-sensur og kontroll
Siden utbruddet av Ukraina-krigen har Russland skjerpet sensuren på internett drastisk. Vestlige og uavhengige leverandører er ofte blokkert eller sterkt begrenset, med den offisielle begrunnelsen sikte på å «ærekrenke de russiske væpnede styrkene». Den økende kontrollen over nettkommunikasjon støttes av russiske tjenestemenn som uttrykker bekymring for bruken av internasjonale meldingstjenester som WhatsApp, Facebook eller Signal. Fra regjeringens perspektiv utgjør disse plattformene potensielle risikoer for nasjonal sikkerhet.
I tillegg til de nevnte overvåkingstiltakene, har også medielovene i Russland totalt sett blitt strengere. Innbyggernes rettigheter og friheter, spesielt når det gjelder spredning av informasjon, har blitt sterkt begrenset, noe som har tvunget mange opposisjonelle medier til å flykte til utlandet eller slutte å rapportere helt. Den lange historien med internettsensur i Russland fremheves i ulike analyser som peker på regjeringens kontinuerlige handlinger rettet mot å undertrykke kritiske røster. Ytterligere detaljer finnes i uttalelsene fra computerwoche.de.
Ved å lage sin egen budbringer under påvirkning av regjeringen, har Russland til hensikt ikke bare å konsolidere kontrollen over digital kommunikasjon, men også å gi innbyggerne et verktøy som tilsynelatende vil lette tilgangen til offentlige tjenester. Om dette vil føre til et samfunn der innbyggerne faktisk kan dra nytte av disse tilbudene eller om det primært vil forbli et overvåkingsverktøy gjenstår å se.
Oppsummert er den nye budbringeren nok et steg i den russiske regjeringens digitale strategi, implementert parallelt med økende sensur og overvåking i den digitale verden. Integreringen av disse teknologiene kan gi både potensielle fordeler for brukerne og risikoen for større statlig kontroll med kommunikasjon.