Regjeringen ber om tillit: inkludering bør prioriteres!

Regjeringen ber om tillit: inkludering bør prioriteres!

Den 24. desember 2025 ber Østerrikes forbundspresident Alexander Van der Bellen og andre politiske ledere om tillit. I en tid hvor mange østerrikere er skeptiske til fremtiden, erkjenner Van der Bellen innbyggernes bekymringer. Han understreker imidlertid fordelene med alder og akkumulert erfaring som kan bidra til å overvinne dagens utfordringer. Disse kommentarene kommer i en kontekst som også tar opp budsjettproblemer, men det vises til den vanskeligere situasjonen i andre land for å styrke optimismen. Den nåværende bunnen er passert, understreker Stocker, og oppfordrer befolkningen til å stole på solidaritet og positiv utvikling.

Spesielt bemerkelsesverdig er spørsmålet om inkludering, som diskuteres av visekansler Andreas Babler (SPÖ) og utenriksminister Beate Meinl-Reisinger (NEOS) som en av de viktigste politiske prioriteringene. Babler varsler store prosjekter og tilleggsmidler for inkludering av funksjonshemmede, mens Meinl-Reisinger legger vekt på samfunnsansvar for dette. Den nødvendige one-stop shop for inkludering, som statssekretær Josef Schellhorn er ansvarlig for, er ment å redusere byråkratiske og digitale hindringer.

Inkludering som en oppgave for samfunnet som helhet

Debattene om inkludering spenner over et bredt spekter på tvers av ulike sosiale aspekter. Inkludering refererer til å overvinne ekskludering og barrierer som hindrer tilgang til utdanning og sosiale muligheter. I følge bpb.de Inkludering er ikke begrenset til individuelle grupper eller institusjoner; det er en samfunnsoppgave som krever likeverdig sameksistens. UNESCO gjorde begrepet internasjonalt kjent i 1994 med Salamanca-erklæringen. Videre spiller FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, som trådte i kraft i 2008, en avgjørende rolle for integrering av funksjonshemmede i samfunnet.

Opptil 7,9 millioner mennesker med alvorlige funksjonshemninger bor i dag i Tyskland, som utgjør nesten 10 % av befolkningen. Til tross for økt bevissthet om inkluderende tilnærminger, er det fortsatt et delt skolesystem i Tyskland for elever med og uten spesielle behov. En undersøkelse viser at til tross for den høye oppslutningen om inkludering blant lærere, er praktisk gjennomføring ofte dårligere enn forventningene. Med bare rundt 30 % av lærerne som tror vellykket implementering av inkludering er mulig, er virkeligheten på mange skoler kortere enn de nødvendige tiltakene.

Utfordringer og løsninger

Tilgjengelighet er fortsatt et sentralt anliggende. I 2023 hadde rundt 50 % av de polikliniske legepraksisene barrierefri tilgang, men disse oppfyller bare delvis kriteriene for personer med nedsatt funksjonsevne. Det er derfor behov for ytterligere innsats for å forbedre tilgangen til kultur og utdanning. Det tyske kulturrådet og kommissæren for funksjonshemmede etterlyser målrettede deltakelsesanbefalinger for en inkluderende kultur og bedre synlighet av tegnspråk på ulike områder.

De ansvarlige etterlyser en koordinert tilnærming for å fremme inkludering i utdanning og kultur, som bør implementeres i årene som kommer. Særlig anses utvidelse av inkluderingstiltak som vesentlig for å sikre sosial deltakelse for alle innbyggere og redusere diskriminering. Disse komplekse utfordringene krever at alle sosiale aktører takler dem sammen for å konsekvent sette kravet om inkludering ut i livet.