Netanyahu øker presset på Hamas: gisseltaking som en rettssak ved ild!

Netanyahu øker presset på Hamas: gisseltaking som en rettssak ved ild!

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har truet Hamas med økt militært press på Gazastripen dersom de gjenværende gislene ikke blir løslatt. Under en tale i parlamentet understreket Netanyahu at israelske tiltak kan inkludere muligheten for å erobre territorium. Hans forsvarsminister, Israel Katz, hadde tidligere antydet at annektering av territorium på Gazastripen var et alternativ dersom Hamas fortsatte å holde gisler. Det er for tiden 58 gisler i hendene på Hamas, som igjen advarer om at israelske forsøk på å frigjøre gislene med makt kan sette deres liv i fare.

Hamas sa også at de gjør alt i sin makt for å sikre gislenes sikkerhet, samtidig som de oppfordrer Israel til ikke å fortsette angrepene på Gazastripen. Denne aggressive retorikken kommer etter at Israel gjenopptok luftangrep mot Hamas-mål. Det er den første militære fremskritt siden slutten av en våpenhvile 19. januar. Sist onsdag startet også den israelske hæren en ny bakkeoperasjon på Gazastripen for å legge press på Hamas.

Militær eskalering på Gazastripen

Gjenopptagelsen av kampene har allerede fått fatale konsekvenser: Ifølge Hamas-kontrollerte helsemyndigheter på Gazastripen er minst 830 mennesker drept siden angrepene startet, et tall som ikke kan bekreftes uavhengig. Denne situasjonen danner bakteppet for Israels kritiserte militære strategier rettet mot å ødelegge Hamas' militære kapasiteter og frigjøre gislene.

Konflikten har sine røtter langt tilbake. Den 7. oktober 2023 skjedde en av de blodigste hendelsene på mange år da Hamas begikk grusomheter som førte til at rundt 1200 mennesker døde og rundt 250 ble tatt som gisler på Gazastripen. Den israelske regjeringen reagerte på hendelsene ved å prøve å begrense Hamas' militære alternativer. Likevel er Israels militære suksesser begrenset. Selv om 14 000 Hamas-krigere hadde blitt drept innen mai 2024, fortsatte Hamas angrepene på israelske soldater og sivile.

Humanitær krise og geopolitiske dimensjoner

Den humanitære situasjonen på Gazastripen er nå katastrofal. Rundt 1,7 millioner mennesker har blitt internt fordrevne, og mange områder har blitt ubeboelige på grunn av pågående bombing. Volden og ødeleggelsene peker også på det kollektive traumet som eksisterer fra både palestinere og israelere. Palestinere ser ofte på konflikten gjennom Nakba-linsen, flukten og utvisningen av 700 000 av deres landsmenn i 1948.

I mellomtiden prøver det internasjonale samfunnet, inkludert USA og EU, å deeskalere konflikten og gi humanitær hjelp til Gazastripen. Varig fred er imidlertid fortsatt langt unna siden Oslo-prosessen anses som en fiasko. Den historiske rivaliseringen mellom israelere og palestinere, som dateres tilbake til 1800-tallet, blir bare forsterket av nåværende militære konflikter.

Til tross for alle anstrengelser for å finne en tostatsløsning, forblir konflikten territoriell og etnisk nasjonal, med konkurrerende krav til det samme territoriet. Selv om det er gjentatte forsøk på å fremme fred, fremstår de pro-russiske og iranske støttestrukturene til Hamas og Hizbollah som maktfaktorer som kompliserer situasjonen ytterligere.

Hvor regionen vil utvikle seg er usikkert. Den nåværende militære konfrontasjonen ser ut til å bare øke spenningen, mens palestinske og israelske sivile lider under konsekvensene. Det er å håpe at en fredelig løsning snart kan nås for å forbedre de utålelige humanitære forholdene.

Informasjon om den historiske og aktuelle bakgrunnen for Midtøsten-konflikten finnes på nettsiden Federal Agency for Civic Education.