Raab som leder for migrasjonspolitikk: belastning på befolkningen?

Raab som leder for migrasjonspolitikk: belastning på befolkningen?

Det politiske landskapet i Østerrike er for tiden preget av voldelige stridigheter. FPÖs generalsekretær Christian Hafenecker har kritisert den nylige utnevnelsen av tidligere ÖVP-integrasjons- og medieminister Susanne Raab til generaldirektør for Wiensenteret for migrasjonspolitikk (ICMPD). Høyt OTS Hafenecker anklager den svart-grønne regjeringen for å belønne tidligere medlemmer for deres negative prestasjoner. Innføringen av ORF-tvangsskatten fremstår som en av Raabs negative arv.

Hafenecker sier også at den nåværende regjeringen er den dyreste i landets historie, til tross for en pågående budsjettkatastrofe. Han kritiserer systempartiene for i overveiende grad å representere elitenes interesser og dermed legge en betydelig belastning på befolkningen. Han påpeker også muligheten for fordeling av tilbudsstillinger blant regjeringsmedlemmene etter et eventuelt regjeringsskifte.

Statlig balanse i fokus

Den svart-grønne føderale regjeringen, som har sittet siden 7. januar 2020, viser nå en blandet rekord foran det kommende nasjonalrådets valg i 2024. Denne koalisjonen, som oppsto etter Ibiza-skandalen og inkompetansen til en ÖVP-FPÖ-koalisjon, hadde opprinnelig som mål å kombinere det beste fra begge verdener. Like etter tiltredelsen ble imidlertid arbeidet hardt påvirket av COVID-19-pandemien, noe som førte til en nedstengning i mars 2020. Denne krisen krevde at regjeringen reagerer raskt på den forestående økonomiske katastrofen. Støtten i form av korttidsarbeidsforskriften ble sett positivt på, men det var også kritikk av forsinkede tiltak.

I tillegg ble utfordringene fra krigen i Ukraina fra februar 2022 og den tilhørende eskaleringen av energipriser og inflasjon synlige. Inflasjonsraten klatret til rekordnivåer på opptil 11,2 prosent. Eksperter, som advokat Ines Stilling, kritiserer regjeringens utilstrekkelige mottiltak etter pandemien, som har satt mange arbeidere i en prekær posisjon. Østerrike opplevde et historisk reallønnstap på 3,7 prosent i 2022, mens bedriftens overskudd steg.

Suksesser og utfordringer

I mellomtiden fremhever det føderale kanselliet i en rapport at regjeringen har gjort betydelige fremskritt i løpet av sin embetsperiode. Nesten 85 % av regjeringsprogrammet er gjennomført, mer enn forrige sammenhengende regjering. I et program på 328 sider ble viktige reformer som den økososiale skattereformen og avskaffelsen av kald progresjon beskrevet. Investeringer i fornybar energi og CO2-nøytrale produksjonsmetoder ble også nevnt som milepæler som førte til styrking av virksomhetslokaliteten.

Det bør imidlertid bemerkes at til tross for disse positive aspektene, sliter mange innbyggere med de økonomiske byrdene og økningen i levekostnadene. Kritikken mot regjeringen er derfor mangfoldig, noen ser fremgang i sosialpolitikken, mens andre peker på regresjon. Det kommende valget 29. september 2024 kan gi en avgjørende mulighet til å vurdere regjeringens resultater og diskutere mulige reformer for å redusere sosial ulikhet.