Eksperter advarer: EUs forsyningskjedelov i stor fare!

Eksperter advarer: EUs forsyningskjedelov i stor fare!

Miljøvern- og menneskerettighetsorganisasjoner, inkludert GLOBAL 2000 og Südwind, har hilst vurderingen av over 80 økonomer på EUs forsyningskjedelov (CSDDD) velkommen. I sitt dokument "Beyond Short-Term Profits" advarer de om virkningen av mulig utvanning av denne loven. Eksperter, inkludert Sigrid Stagl fra WU, ser på forsyningskjedeloven som et avgjørende skritt mot å forbedre menneskerettigheter, miljøvern og kampen mot klimaendringer. Johannes Jäger fra Südwind understreket at regulering er nødvendig for å sikre sikkerhet, kvalitet, helse og menneskerettigheter.

Et sentralt argument for EU-kommisjonens kritikere er påstanden om at Draghi-rapporten krever deregulering. Det er opplyst at denne rapporten kun omtaler forsyningskjedeloven i vedlegget og ikke analyserer den i dybden. Miljøvernere etterlyser derfor klarere regler for rettferdige forsyningskjeder, ettersom deregulering kan føre til et tilbakeskritt. "Det er påtrengende nødvendig å innføre en effektiv forsyningskjedelov for å forhindre barnearbeid og tvangsarbeid," advarer Tina Rosenberger fra NeSoVe.

Utfordringene i EUs forsyningskjededirektiv

Den nåværende statusen til EUs forsyningskjededirektiv er bekymringsfull. I følge det Institutt for menneskerettigheter Initiativet står i fare for å mislykkes, særlig på grunn av at den føderale regjeringen avstår fra vedtak i EUs råd. En effektiv forsyningskjedelov kan imidlertid gi et betydelig bidrag til å bekjempe utnyttelse og dårlig arbeid. Det krever at selskaper tar ansvar for sine leverandører og overholder menneskerettighetsstandarder.

Det mangfoldige utvalget av globale produkter produseres ofte under umenneskelige forhold: 1,4 milliarder arbeidere over hele verden jobber under utilstrekkelige forhold. Ting har forverret seg for 160 millioner arbeidende barn under covid-pandemien. Ansvaret til EU, som verdens største indre marked, blir tydelig. Tiltak for å bedre situasjonen i leverandørkjedene er derfor en topp prioritet.

Veikartet for implementering

Direktivet (CSDDD), som trådte i kraft 25. juli 2024, dekker en rekke forpliktelser om menneskerettigheter og miljømessig due diligence. Bedrifter med mer enn 1 000 ansatte eller en omsetning på over 450 millioner euro må vurdere risikoer i sine verdikjeder og iverksette passende tiltak. Dette inkluderer også selskaper fra tredjeland.

Det tyske EU-rådsformannskapet i 2020 var et utgangspunkt for diskusjonen om forsyningskjedeloven. 23. februar 2022 presenterte EU-kommisjonen forslaget om bærekraftig selskapsstyring; en avtale ble oppnådd i desember 2023. Et annet mål med EUs forsyningskjededirektiv er å unngå nasjonal solo-innsats, noe som er gunstig for EU-omfattende forretningslandskap.

Manglende regulering vil innebære betydelige ulemper for selskaper med eksisterende aktsomhetsplikt. Den kreative kraften til europeiske selskaper kan bli svekket, noe som kan føre til et juridisk lappeteppe på sikt. Eksperter advarer om at dette vil ha en alvorlig innvirkning ikke bare på selskapene selv, men også på globale standarder for menneskerettigheter og miljø.