Voestalpine: 1,5 milliarder euro til klimabeskyttelse – industrien på vakt!

Voestalpine: 1,5 milliarder euro til klimabeskyttelse – industrien på vakt!

31. oktober 2025 kunngjorde Voestalpine at de ville investere 1,5 milliarder euro i avkarboniseringen av produksjonsprosessen. Disse massive investeringene er en del av en omfattende strategi for å redusere klimagassutslippene i stålsektoren, som regnes som en av de største utslippene i bransjen. Selskapets representanter, inkludert styrene i Voestalpine, Amag, Lenzing og Wienerberger, advarer imidlertid om at EUs miljøpolitikk kan sette noen av disse investeringene i fare. Spesielt er kvotehandel, der selskaper kjøper sertifikater og må betale per tonn CO₂, i fokus for diskusjonen.

Gratissertifikatene for energiintensive selskaper utløper i 2026, noe som kan føre til en belastning på opptil to milliarder euro for industrien. Økonomiminister Wolfgang Hattmannsdorfer har derfor bedt om at disse sertifikatene utvides på EU-nivå for å sikre konkurranseevnen til innenlandsk industri og beskytte arbeidsplasser i disse sektorielle verdikjedene. Med rundt 49 000 ansatte, hvorav mer enn 23 000 jobber i Østerrike, er Voestalpine en betydelig aktør i den innenlandske industrien.

Utfordringer fra EU-politikken

Bekymringen for fremtidig konkurranseevne forsterkes av høyt prispress fra lavkoststålprodusenter i Asia. Voestalpine bedriftsrådsleder Manfred Hippold understreker behovet for å sikre arbeidsplasser. En tilpasning av EUs politikk til realitetene når det gjelder teknologi, elektrisitet og hydrogenpriser blir sett på som presserende.

Østerrike følger også et ambisiøst klimamål for 2040, som er ti år foran EU-målet for 2050. Disse kravene påvirker ikke bare stålindustrien, men også andre energiintensive sektorer. I Tyskland, hvor industrien sto for rundt 24 % av klimagassutslippene i 2021, er jern- og stålindustrien en av de viktigste utslippene. Den endrede klimabeskyttelsesloven har som mål å redusere klimagassutslippene til 118 millioner tonn innen 2030, som representerer en reduksjon på en tredjedel sammenlignet med 2021.

Avkarboniseringstiltak

For å nå disse ambisiøse målene kreves det grunnleggende transformasjoner av produksjonsprosesser i både Tyskland og Østerrike. Den føderale regjeringen er avhengig av markedsbaserte instrumenter som CO2-prising og Fuel Emissions Trading Act (BEHG). Finansieringsprogrammer som blant annet støtter bruken av hydrogen i industrien er ment å bidra til å nå utslippsmålene og samtidig skape et pålitelig rammeverk for investeringer, som det føderale økonomi- og klimadepartementet melder.

I tillegg utvikles et finansieringsprogram for klimavernkontrakter i klimavernstraksprogrammet, som skal støtte driftskostnader og skape plansikkerhet. Målet er også å skape grønne ledermarkeder for å øke etterspørselen etter miljøvennlige produkter. I denne sammenheng ses European Green Deal som et sentralt initiativ som skal etablere et sammenhengende overordnet rammeverk for en klimavennlig og konkurransedyktig industri på europeisk nivå.

Denne utviklingen illustrerer hvor viktige avkarboniseringstiltak er for å redusere klimagassutslippene i industrien og hvor sterkt europeisk politikk på dette området påvirker bedriftenes økonomiske utsikter.