Nyheter fra Syria: En kompakt guide

Nyheter fra Syria: En kompakt guide

Syrias borgerkrig er tilbake i fokus etter en ny opprørskoalisjon et overraskelsesangrep som gikk inn i landets nest største by, Aleppo. Denne offensiven markerer første gang opposisjonsstyrker har beslaglagt territorium i Aleppo siden 2016 og bryter den langvarige fastlåsningen i konflikten, som aldri offisielt har tatt slutt. Den fornyede konflikten har krevd mer enn 300 000 liv og drevet nesten 6 millioner flyktninger fra landet. Det har også vidtrekkende konsekvenser for regionen og utover.

Hva skjedde i borgerkrigen i Syria?

På høyden av den arabiske våren i 2011 gikk pro-demokratiske demonstranter ut i gatene i Syria og krevde styrtet av den autoritære president Bashar al-Assad. Disse protestene ble møtt med dødelig vold. Da Assad og troppene hans knuste den pro-demokratiske bevegelsen, begynte det å dannes en væpnet opposisjon, bestående av små organiserte militser og noen desertører fra det syriske militæret. Opposisjonsstyrkene var desentraliserte, hadde ulike ideologier, men et felles mål: å styrte Assad. De fikk forskjellig støtte fra utenlandske makter, inkludert nabolandet Türkiye, regionale tungvektere Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, og USA.

Internasjonal støtte og fremveksten av ekstremistiske grupper

Etter hvert som anti-regjeringsstyrkene vokste, økte også Syrias allierte, Iran og Russland, sin støtte. På stedet hjalp den iranske revolusjonsgarden, sammen med den libanesiske militsen Hizbollah, til å bekjempe de væpnede opprørerne. I luften mottok det syriske luftvåpenet forsterkninger fra russiske jagerfly. Ekstremistiske islamister, inkludert al-Qaida, begynte å vise interesse for Syria og stilte seg på linje med den moderate syriske opposisjonen, som ikke støttet jihadistisk engasjement. Men innen 2014 dominerte ekstremister og Den islamske staten (ISIS) spredte seg i landet, noe som førte til internasjonal intervensjon ledet av USA for å bekjempe gruppen, men uten å utfordre det syriske regimet. De syriske demokratiske styrkene (SDF), en amerikansk partner bestående av kurdiske krigere, kjempet mot ISIS, og avsluttet den gruppens territorielle eksistens.

Nåværende utvikling og gjenstart av konflikten

I 2020 kom Russland og Tyrkia til enighet for våpenhvile i Idlibs siste gjenværende motstand mot å etablere en sikkerhetskorridor med felles patruljer. Det har ikke vært noen store oppblussinger siden den gang, men den syriske regjeringen har aldri klart å ta tilbake hele sitt territorium. Hendelsene i Aleppo viser imidlertid at væpnet motstand aldri forsvant helt.

Årsaker til at konflikten gjenoppstod

Offensiven startet onsdag etter at opprørerne dannet en ny koalisjon kalt Military Operations Command. De flyttet raskt gjennom landsbyer utenfor Aleppo, og ifølge lokale innbyggere kontrollerer de nå store deler av byen med liten motstand. Krigere sier de er ivrige etter å frigjøre okkupert territorium og reagerer på økte angrep fra regjeringen og pro-iranske militsgrupper. Opprørerne prøver kanskje å utnytte en svekket regjering hvis viktigste allierte er opptatt av andre konflikter. Russland invaderte Ukraina i 2022 og strømmet enorme ressurser inn i denne krigen. Samtidig har Iran vært utsatt for en rekke angrep fra Israel, som særlig har rammet Hizbollah hardt. Analytikere fortalte CNN at de syriske opprørerne bruker vakuumet skapt av Hizbollah for å rykke frem i Syria.

Hvem er opprørerne?

Den nye grupperingen består av et bredt spekter av opposisjonsstyrker, fra islamistiske fraksjoner til moderate. Koalisjonen ledes av Hayat Tahrir al-Sham (HTS), et tidligere al-Qaida-tilknyttet selskap i Syria tidligere kjent som al-Nusra-fronten. Denne gruppen har offisielt kuttet båndene til al-Qaida og opptrer som de facto-herskerne i Idlib. Den ble støttet av grupper tidligere støttet av Tyrkia og USA. Situasjonen er ytterligere komplisert ettersom SDF har overtatt noen av disse stillingene. SDF består hovedsakelig av kurdiske krigere fra de såkalte People's Protection Units (YPG), som tidligere har kjempet mot andre syriske opposisjonsgrupper. Nabolandet Türkiye ser på YPG som en forlengelse av en gruppe den anser som en terrororganisasjon.

Denne artikkelen ble medforfatter av CNNs Eyad Kourdi, Ben Wedeman, Mostafa Salem og Christian Edwards.