Danmark er bevæpning i seg selv: langdistansevåpen mot den russiske trusselen!

Danmark er bevæpning i seg selv: langdistansevåpen mot den russiske trusselen!

Danmark har kunngjort et betydelig skritt i fornyelsen av forsvarspolitikken. Den danske regjeringen planlegger å kjøpe langdistansepresisjonsvåpen for å styrke både NATO-alliansens avskrekkingsevne og nasjonale sikkerhet. Statsminister Mette Frederiksen beskrev dette trinnet som et "paradigmeskifte" i dansk forsvarspolitikk. Imidlertid er detaljer om våpentypene, timeplanen og kostnadene for øyeblikket uklare. I følge forsvarsminister Troels Lund Poulsen, kan disse våpensystemene bestå av missiler eller droner designet for å nøytralisere trusler på fiendens territorium. En dedikert anskaffelsesmyndighet vil vurdere markedet og velge passende systemer for å implementere disse planene.

Konsekvensen av denne politiske beslutningen er del av et bredere omarmamentprogram som begynte etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022. Gitt den nåværende sikkerhetssituasjonen i Europa, har det danske parlamentet bestemt seg for å øke forsvarsutgiftene drastisk. Danske hemmelige tjenester ser foreløpig ingen umiddelbar risiko for et angrep på Danmark, men Russland blir vurdert som en reell trussel mot NATO. Frederikens motto er "Kjøp, kjøp, kjøp!" brukte for å fremme den militære oppbyggingsoffensiven.

Kritikk fra Russland og øke utgiftene

Reaksjonen fra Russland var ikke lang tid. Den russiske ambassadøren i Danmark, Vladimir Barbin, beskrev planene som "ren galskap" og advarte om trusselen om en atomkraft. Når det gjelder disse advarslene, avskjediget Frederiksen de russiske uttalelsene som et forsøk på å skremme og gjentok at Danmark ikke ville bli påvirket av dem. Innkjøpene som er planlagt som en del av denne oppgraderingen inkluderer også luftfartøysystemer fra europeiske produsenter, hvis totale verdi er rundt 7,8 milliarder euro.

Når det gjelder fremtidige forsvarsutgifter, planlegger Danmark å investere nesten syv milliarder euro gjennom et akselerasjonsfond for 2025 og 2026. Dette vil føre til at forsvarsutgiftene når mer enn tre prosent av bruttonasjonalproduktet, det høyeste nivået på 50 år. I 2024 har utgiftene allerede blitt økt til 2,4 prosent, etter at Danmark hadde holdt seg under de to prosentmerket som ble krevd av NATO i mange år.

Den geopolitiske situasjonen

Den danske regjeringen rettferdiggjør den raske implementeringen av denne omdirektørpolitikken med den nåværende trusselen fra Russland. Frederiksen advarer om at en mulig fredsavtale i Ukraina -konflikten om Moskvas vilkår kan ytterligere fare for sikkerhet i regionen. Danmarks forsvarsdepartement har også advart om at Russland kunne bygge opp militære styrker for å angripe NATO -land innen to år etter en mulig avslutning på krigen. Dan Smith, direktør for Sipri Institute, understreker behovet for en diplomatisk løsning og kompleksiteten i forsvaret, uavhengig av den akselererte våpenstrategien. Mens store våpensystemer ofte ikke umiddelbart er tilgjengelige, kan mindre våpen produseres raskere, noe Danmark søker å ta tak i hastigheten i sikkerhetssituasjonen.

Oppsummert, med disse tiltakene, gir Danmark en klar respons på det skiftende geopolitiske landskapet og samkjører forsvarsstrategien for å sikre både nasjonal og internasjonal sikkerhet. Den danske regjeringens avgjørende holdning vil helt sikkert påvirke NATO -diskusjoner om felles sikkerhetsstrategier og tiltrekke oppmerksomhet, spesielt i Europa.

For mer informasjon, se artiklene fra krone, Speil og Daily News.