Danmark bevæpner seg: langtrekkende våpen mot den russiske trusselen!

Danmark bevæpner seg: langtrekkende våpen mot den russiske trusselen!

Danmark har varslet et betydelig skritt i fornyelsen av sin forsvarspolitikk. Den danske regjeringen planlegger å kjøpe langdistanse presisjonsvåpen for å styrke både NATO-alliansens avskrekkingsevne og nasjonal sikkerhet. Statsminister Mette Frederiksen beskrev dette skrittet som et «paradigmeskifte» i dansk forsvarspolitikk. Detaljer om våpentypene, tidsplanen og kostnadene er imidlertid foreløpig uklare. Ifølge forsvarsminister Troels Lund Poulsen kan disse våpensystemene bestå av missiler eller droner designet for å nøytralisere trusler på fiendens territorium. En dedikert innkjøpsmyndighet vil vurdere markedet og velge passende systemer for å implementere disse planene.

Konsekvensen av denne politiske beslutningen er en del av et bredere opprustningsprogram som startet etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022. Gitt den nåværende sikkerhetssituasjonen i Europa har det danske parlamentet besluttet å øke forsvarsutgiftene drastisk. Danske hemmelige tjenester ser foreløpig ingen umiddelbar risiko for et angrep på Danmark, men Russland vurderes som en reell trussel mot NATO. Frederiksens motto er "Kjøp, kjøp, kjøp!" brukt på å fremme den militære oppbyggingsoffensiven.

Kritikk fra Russland og økende pengebruk

Reaksjonen fra Russland lot ikke vente på seg. Den russiske ambassadøren i Danmark, Vladimir Barbin, beskrev planene som «ren galskap» og advarte mot trusselen om en atommakt. Når det gjelder disse advarslene, avfeide Frederiksen de russiske uttalelsene som et forsøk på å skremme og gjentok at Danmark ikke ville bli påvirket av dem. Kjøpene som er planlagt som en del av denne oppgraderingen inkluderer også luftvernsystemer fra europeiske produsenter, hvis totale verdi er rundt 7,8 milliarder euro.

Når det gjelder fremtidige forsvarsutgifter, planlegger Danmark å investere nesten syv milliarder euro gjennom et akselerasjonsfond for 2025 og 2026. Dette vil føre til at forsvarsutgiftene når mer enn tre prosent av bruttonasjonalproduktet, det høyeste nivået på 50 år. I 2024 er utgiftene allerede økt til 2,4 prosent, etter at Danmark i mange år hadde holdt seg under to prosent-grensen som NATO krever.

Den geopolitiske situasjonen

Den danske regjeringen begrunner den raske gjennomføringen av denne opprustningspolitikken med den nåværende trusselen fra Russland. Frederiksen advarer om at en mulig fredsavtale i Ukraina-konflikten på Moskvas premisser kan sette sikkerheten i regionen i fare ytterligere. Danmarks forsvarsdepartement har også advart om at Russland kan bygge opp militære styrker for å angripe NATO-land innen to år etter en mulig slutt på krigen. Dan Smith, direktør for SIPRI Institute, understreker behovet for en diplomatisk løsning og kompleksiteten i forsvaret, uavhengig av den akselererte våpenstrategien. Mens store våpensystemer ofte ikke er umiddelbart tilgjengelige, kan mindre våpen produseres raskere, noe Danmark forsøker å ta tak i sikkerhetssituasjonen som haster.

Oppsummert gir Danmark med disse tiltakene et klart svar på det endrede geopolitiske landskapet og tilpasser sin forsvarsstrategi for å sikre både nasjonal og internasjonal sikkerhet. Den danske regjeringens avgjørende holdning vil helt sikkert påvirke NATOs diskusjoner om felles sikkerhetsstrategier og vekke oppmerksomhet, spesielt i Europa.

For mer informasjon, se artiklene fra krone, Speil og daglige nyheter.