Wiener barnehager: Fokuspunkter i den mislykkede integrasjonspolitikken!

Wiener barnehager: Fokuspunkter i den mislykkede integrasjonspolitikken!

Wien, Österreich - Diskusjonen om integrasjonspolitikk i Østerrikes utdanningsinstitusjoner, spesielt i Wien, får stadig mer eksplosivt. FPÖ -familiens talskvinne Ricarda Berger beskrev skolene og barnehagene i Wien som fokus for en mislykket integrasjonspolitikk for enhetspartiene. Etter hennes syn er tilstanden til disse anleggene et tydelig tegn på manglene i nåværende politikk. Berger krever at tysk som et felles språk må fremmes mer i disse fasilitetene.

Det understreker at tyskere i mange wienerhager ikke er hverdagsspråk, noe som fører til betydelige problemer i integrasjonen. Nesten hvert andre første klassing i Wien kan ikke følge leksjonene språklig, selv om mange av dem er født i Østerrike. Disse utfordringene er ikke bare lokalt, men gjenspeiler også en landsomfattende trend mot rundt 21% av barna som besøkte et barnehage i 2022, bodde i familier der et språk først og fremst ble snakket enn tysk; En økning på ca. 5 prosentpoeng siden 2012, som utdanningsserveren analyserer.

Utfordringer for lærere

Berger kritiserer også den nåværende praksisen med å innføre et annet obligatorisk barnehageår for alle barn. Etter deres mening er det bare disse barna som trenger et ekstra år som ikke har tilstrekkelig kunnskap om tysk. Det krever en klar definisjon av hvem som er klar for skolen, samt språkstativundersøkelser to år før skolen og innføringen av obligatoriske førskoleklasser for språklig uforberedte barn. Etterspørselen etter en sommerskole for barn med spesielle behov understreker haster med disse temaene.

I sammenheng med denne diskusjonen er det viktig å merke seg at barn med migrasjonsbakgrunn ofte representerer en heterogen gruppe som er forskjellig i sosioøkonomisk status, utdanningskvalifikasjoner for foreldre, religion og språk. Behovet for konsepter for kulturelt og språklig mangfold vokser med økningen i slike barn i barnehager. Til tross for de åpenbare behovene, er interkulturell utdanning fremdeles utilstrekkelig implementert i praksis, noe som også gjør situasjonen vanskeligere for lærere. En studie viser at språkstøttemateriell sjelden brukes, særlig de fra opprinnelseslandene til barn, som hindrer implementeringen av interkulturell utdanning.

Veien til integrasjon

Berger ser tiltakene som hun antyder som et krav om rettferdighet og understreker behovet for klare språklige standarder for integrering og utdanning. En interkulturell utdanning bør betraktes som en omfattende utviklingsoppgave for alle barn, ikke bare for migrantbarn. I en tid da en tredjedel av de under 25 -åringene i Tyskland har en migrasjonsbakgrunn, er fremme av språkkunnskaper og fortelling om ulike kulturelle bakgrunner av sentral betydning.

Resultatene viser et presserende behov for handling i elementær pedagogikk. Behovet for bedre opplæring av lærere når det gjelder interkulturell utdanning og språkstøtte er ubestridt. Disse tiltakene kan gi et avgjørende bidrag til det faktum at neste generasjon barn, uavhengig av bakgrunn, får de samme mulighetene for utdanning og integrering.

Berger appellerer derfor til velgerne for å støtte FPö for å få til reelle endringer i integrasjonspolitikken. Dette vil ikke bare forbedre livskvaliteten i de wieneriske skolene og barnehagene, men også gi et bidrag til langvarig sosial integrasjon.

Ytterligere detaljer om utfordringene innen elementær pedagogikk og viktigheten av interkulturell utdanning kan finnes i analysene av utdanningsserveren og forskningsresultatene om språkstøtte i barnehage.

eots hrefefref =nergentarge" "https://www.bildungserver.de/elementarbildung/kinder-mit-migrationengrund-12317-de.html"> utdanningsserver , Kindergarten pedagogy