Matthias Hartmann: Teater eller forstyrrende faktor - En regissør i overgang

Matthias Hartmann: Teater eller forstyrrende faktor - En regissør i overgang

I teaterverdenen er regissør Matthias Hartmann en polariserende karakter. Fra berømmelsens høyder, som direktør for Zürich Schauspielhaus og Wienerborgen, til hans oppsigelse på grunn av forfalskning av regnskaper, har karrieren hans sett mange opp- og nedturer. Hartmann var kjent for sine innovative produksjoner, men påstandene rystet karrieren. Siden rehabiliteringen i 2018 har han blitt aktiv som kreativ direktør ved Red Bull Media House og har trukket oppmerksomhet til seg selv med provoserende uttalelser om teaterlandskapet.

I en åpen samtale diskuterte Hartmann forholdet mellom teatre og deres publikum. Overraskende nok beskrev han publikum som ofte misforståtte forstyrrere av teater med "mening". Hartmann fikk inntrykk av at mange teatre ikke lenger kjemper om publikums gunst, men i stedet ledes av en slags "kryptovaluta" av mening. Han understreker at suksess i teatret ikke lenger måles i billettsalg, men i godkjennelse fra kulturpolitikere og kritikere.

Publikum og dets rolle i teatret

Hartmanns kritiske blikk på teaterlandskapet er skarpt og unyansert. "I Zürich trenger du ikke teateret for å bo, det er hyggelig å ha," forklarte Hartmann. Han ser en bekymringsfull trend med at disse institusjonene blir stadig mer marginaliserte ettersom folk har lyst på spennende, spennende opplevelser. Å gå på teater er ikke lenger gitt, og årsakene til dette er sammensatte. Hartmann bemerker at i tilbakelente byer som Zürich, er det lettere å plassere en avstand fra teatret, spesielt når tilbudene ikke lenger er like fristende.

Hans nye bok kunne tolkes som et slags manifest for teaterverdenen; Den inneholder ikke bare personlig innsikt og anekdoter, men også en veiledning til balansemanipulasjonen han observerte i sine tidligere stillinger. Det er en blanding av selvrefleksjon og kritikk av strukturene i teaterverdenen, som etter hans mening ikke klarer å være virkelig relevante for publikum. Hartmann er overbevist om at mange kreative hoder i dag ikke lenger føler pulsen til publikum. "Publikum ønsker å bli utfordret og forført," la han til.

Kulturpolitikkens innflytelse og kritikerrollen ser ut til å ha større betydning i Hartmanns øyne, samtidig som den direkte tilknytningen til publikum faller ut av fokus. Han advarer om at hvis denne trenden fortsetter, kan teater falle bakpå som en stor kunstform. Et alarmerende spørsmål som dukker opp fra hans uttalelser er: Hva skjer med teater når publikum ikke lenger trenger det i ritualene?

En ny forståelse av teater

Hans erfaringer i tiden som programleder i det juridisk-politiske Servus-TV ble også diskutert. Hartmann ser ingen motsetning i dette, men beskriver stasjonen som en som bidrar mye til medielandskapet. "Folk ser ikke analog TV lenger. Men de kommer til teatret når det er bra innhold," sier han, og uttrykker sin tro på at kvalitet utgjør forskjellen i kunst.

Hartmann ga aldri helt opp sin plass i teatret. Han setter for tiden opp igjen i Wien og har en rørende respekt for kunsten selv. Hans bønner om en systemendring i teatret gjennom prestasjonsavhengige subsidier viser en moderne mental modell som reflekterer tidsånden. "Kunst bør belønnes, mens fiasko er sanksjonert," sier Hartmann. Etter hans mening vil dette skape flere insentiver til å jobbe innovativt og på en engasjerende måte.

Oppsummert er Matthias Hartmanns tilbakekomst til kunstens søkelys og hans provoserende syn på teaterlandskapet samlende.

Et detaljert innblikk i Hartmanns visjoner for teaterets fremtid og hans ærlige refleksjoner over fortiden finnes i hans nåværende arbeid. Her kritiserer og stiller han ikke bare teatrets strukturer, men også sin egen plass i det. Mer informasjon om dette emnet er tilgjengelig her å finne.