Trump kunngjør slutten på Tolvdagerskrigen - ingen ny konflikt i sikte!

Trump kunngjør slutten på Tolvdagerskrigen - ingen ny konflikt i sikte!

I den pågående konflikten mellom Iran og Israel kom USAs president Donald Trump med en bemerkelsesverdig uttalelse i dag. Han uttrykte troen på at konflikten, som han beskrev som en «tolv dagers krig», var over. Trump tror ikke på fremtidige konflikter og sammenligner de siste militære angrepene på iranske atomanlegg med atombombingene av Hiroshima og Nagasaki i andre verdenskrig. Presidenten understreker at disse operasjonene til amerikanske styrker avsluttet en krig, selv om rapporter fra Iran snakker om 627 døde og 4870 skadde, mens menneskerettighetsnettverket HRANA til og med anslår mer enn 1000 døde, de fleste i Teheran.

Konflikten har imidlertid også utløst internasjonale reaksjoner. Irans utenriksminister Abbas Araghchi fordømte på det sterkeste de amerikanske luftangrepene på tre iranske atomanlegg, og kalte dem en «aggressiv handling» og en «avskyelig forbrytelse». Han advarte om "permanente", "farlige" og "vidtgående" konsekvenser. I denne sammenhengen ba Araghchi om et hastemøte i FNs sikkerhetsråd på grunn av et mulig brudd på FNs sikkerhetsråds resolusjon 2231.

Regional kontekst og militær aksjon

De amerikanske luftangrepene, utført med B-2 stealth bombefly, målrettet atomanleggene ved Fordow, Natanz og Esfahan. Trump kalte dette oppdraget "veldig vellykket" og kunngjorde at de amerikanske bombeflyene hadde "fullstendig ødelagt" atomanleggene. Under de amerikanske angrepene var det en ny utveksling av missiler mellom Israel og Iran, selv ti dager etter starten av konflikten. Trump advarte Iran om gjengjeldelse og truet med en overlegen respons, noe som økte spenningen ytterligere.

Samtaler om en mulig atomavtale mellom Iran og USA pågikk i dagene før de amerikanske angrepene, men er nå suspendert på grunn av angrepene. Irans president Masoud Pezeshkian kalte USA den "primære pådriveren" for disse angrepene og oppfordret offentligheten til å forene seg mot den israelsk-amerikanske offensiven.

Reaksjoner og veien til våpenhvile

Til tross for angrepene og den eskalerende konfliktsituasjonen kunngjorde Trump at han vurderer en våpenhvile som vil tre i kraft innen 24 timer. Denne deeskaleringsstrategien kan bidra til å lette den spente situasjonen, spesielt siden Qatar også spiller en formidlende rolle. Både Israel og Iran har bekreftet våpenhvilen, men det er fortsatt uklart om begge sider faktisk vil overholde den.

Til tross for presidentens tro på at konflikten er over, viser en meningsmåling at 60 % av de amerikanske respondentene er imot involvering i krig i Midtøsten. Kritiske røster kommer ikke bare fra MAGA-bevegelsen, men også fra republikanske lovgivere som uttrykker bekymring for Trumps militære tilnærming. Det hvite hus har forsvart angrepet som en begrenset operasjon i stedet for en krigserklæring.

De geopolitiske implikasjonene er vidtrekkende, spesielt når man vurderer muligheten for ytterligere angrep fra iransk-støttede grupper eller hackerangrep. Eksperter advarer om at Iran også kan blokkere Hormuzstredet, noe som vil ha en varig innvirkning på den globale oljehandelen. Det europeiske samfunnet reagerer på situasjonen med bekymring fordi det ble overrasket over USAs intervensjon og ser sin evne til å påvirke konflikten begrenset.

I en kontekst preget av usikkerhet, understreker Trump sin rolle som fredsskaper, mens politisk stabilitet i USA avhenger av skjørheten i den nåværende våpenhvilen. Vendepunktet i konflikten markerer en ny fase av den militære konflikten der USA nå opererer aktivt.

Liten avis, Tid, Deutschlandfunk