Magiske øyeblikk: Pippo Pollina inspirerer folk i Imst med sangene sine

Magiske øyeblikk: Pippo Pollina inspirerer folk i Imst med sangene sine

Pippo Pollina gledet publikum på Imst byscene mandag kveld med sin sjelfulle musikk. Artisten, som begavet oss med gitar og piano, åpnet et rom for sine dype tekster og historier med sitt soloprogram og det nye albumet «Nell’attimo – for øyeblikket». På denne kvelden, som fant sted som en del av jubileumsserien «40 år med kunstklubb Imst», ble temaene fred, samhold og toleranse umiskjennelig feiret – budskap som er spesielt meningsfylte i dag.

Pollinas sterke, men milde stemme åpnet dører til uforglemmelige lydverdener. Hver sang var ikke bare en sang, men en fortelling om hans opplevelser som spenner over 60 år av livet, inkludert hans tid i den internasjonale singer-songwriter-scenen. Publikum ble berørt direkte, og det var som om Pollina dyktig fikk alle følelser til å føles. Tekstene hans handler om lengselen etter frihet og forpliktelsen til fred – drømmer som han forfølger flittig. Kvelden var et sterkt bevis på hans evne til å formidle store temaer tydelig og kraftfullt, noe som gjorde dem minneverdige og tankevekkende.

En kunstner og hans historier

Med sitt «Solo in Concerto»-program så Pollina ikke bare på sine tidligere verker, men sendte også publikum på en livlig reise gjennom hans kunstneriske arbeid. Den sicilianskfødte artisten, som nå bor i Sveits, akkompagnerte sangene sine med historier og visuelle elementer, inkludert bilder og tekster som tar for seg hans begynnelse og kunstneriske utvikling. De tekniske overleggene minnet om viktige følgesvenner, som Konstantin Wecker og Palermo Acoustic Quintet, og skapte en stimulerende atmosfære.

Spesielt sterk var effekten av de melankolske og livlige klangene som Pollina mesterlig kombinerte i repertoaret sitt. Sangene hans varierte fra «Mare, Mare, Mare» til «Il Giorno Del Falco» og «En sang bærer oss over grensene». På en kveld som denne kunne publikum fordype seg i de følelsesmessige dybdene av musikken hans, hvorved han kunne fullt ut utvikle kraften i budskapene sine med sine roligere, samfunnskritiske sanger.

En uforglemmelig opplevelse

Pollina tilbød publikum ikke bare en konsert, men en gave som oversteg øyeblikket. Kvelden var preget av en intimitet som ble ytterligere forsterket av hans mangeårige tilknytning til Imst. Stemningen var til å ta og føle på da han spilte «A mani basse» midt blant publikum på slutten uten noen teknisk forsterkning. I dette nesten magiske øyeblikket forsvant all avstand – alt som gjensto var essensen av musikken hans. Det var et mektig øyeblikk som beviste hvor kraftig selv de stilleste lydene kan være og hvordan musikk forbinder mennesker. En konsert som vil bli husket langt utover denne kvelden ble født.