Østerrike uten stemme: For første gang er det ingen kardinal i paveevalget 2025!

Østerrike uten stemme: For første gang er det ingen kardinal i paveevalget 2025!

Rom, Italien - I mai 2023 vil den romersk-katolske kirke velge en ny pave-første gang siden 1958 uten deltakelse av en østerriksk kardinal. Denne historiske situasjonen skyldes den faktiske tilbaketrekningen av Christoph Schönborn, erkebiskopen av Wien, som feiret sin 80 -årsdag i begynnelsen av 2023 og har derfor ikke lenger rett til å stemme. Schönborn var allerede aktiv i de siste valgene i pave i 2005 og 2013 og var en av favorittene i årene han fremdeles fikk lov til å delta. På den tiden var han en formativ skikkelse i paveevalget og var i fokus for de internasjonale mediene i lang tid. [OE24 Rapporter] (https://www.oe24.at/welt/des halv-ist-kein-oesterreicher-beim-becklave/630976615) om påvirkningene av østerrikske kardinaler til valghistorien, som går tilbake til valget av Johannes Paul II 1978. Østerrike har spilt en viktig rolle i det pavelige valget i fortiden, og siden Wien har erkebiskoper i den katolske kirken kontinuerlig vært den kardinalverdighet. Ved det siste valget, som Benedict XVI. I 2005 var Schönborn blant kardinalene som stemte, men velgerne ønsket ikke ytterligere lange pontifikat og valgte Joseph Ratzinger. Dette viser at maktbalansen mellom kardinalene kan være avgjørende for utfallet av et valg.

kardinals rolle i konklaven

For valg av paven, må kardinalene som har rett til å stemme følge en rekke regler og forskrifter. Disse reglene er definert i den apostoliske Constitution Universi Dominici Gregis, som valgprosessene har regulert siden 1996. Kardinalene må være i det sixtinske kapellet under klagen, som er hermetisk forseglet for å unngå ytre påvirkninger. Kommunikasjon via mobiltelefoner, internett eller media er strengt forbudt for å sikre hemmeligholdet av valget. Før den første stemmeseddelen, finner en tjeneste med tittelen "Pro Spectendo Papa" sted i Petersbazilica før kardinalene sverget i sverget i valgprosedyren. Vivat understreker)

Prosessen finner sted i flere faser, og starter med en første avstemning. Et raskt resultat kan oppnås med de to tredjedels flertall av stemmene. Når en kandidat er valgt, signaliserer hvit røyk valget av en ny pave, mens svart røyk indikerer en mislykket stemmeseddel. Den nye paven godtar et nytt navn og blir anerkjent av kardinalene som har valgt det.

Historiske endringer og effekter

Tradisjonen med pavevalget har endret seg betydelig gjennom århundrene, fra påvirkning av sekulære herskere til de strenge regelverket som i dag former valgprosedyren. Reformene ifølge regjeringene i Nikolaus II og Gregor X., som håndhevet utelukkelse av andre grupper av velgere og isolasjonen av kardinalene som er berettiget til å stemme under valget, er spesielt bemerkelsesverdige. Denne praksisen ble erklært gyldig og danner grunnlaget for dagens pavevalg i konklaven. [Wikipedia Reports] (https://de.wikipedia.org/wiki/papst valg) om denne utviklingen og den all -komprimerende strukturen som rammer prosessen.

Fraværet av en østerriksk kardinal er ikke bare et tegn på sosiale endringer i den katolske kirken, men også en henvisning til den komplekse historien der Østerrike spilte en viktig rolle i World Church State i lang tid. En slik valgsituasjon var sist i 1846, da bare en østerriksk kardinal var fraværende under klagen, mens nesten hele velgerne sammensatte italienere. Dermed står valget i mai 2023 ikke bare for en ny start, men også for refleksjon over de tidligere påvirkningene og tradisjonene i den katolske kirken.