Østerrike uten stemme: For første gang ingen kardinal i pavevalget i 2025!

Østerrike uten stemme: For første gang ingen kardinal i pavevalget i 2025!

I mai 2023 skal den romersk-katolske kirke velge en ny pave – første gang siden 1958 uten deltagelse av en østerriksk kardinal. Denne historiske situasjonen er forårsaket av de facto tilbaketrekningen av Christoph Schönborn, erkebiskopen av Wien, som feiret sin 80-årsdag i begynnelsen av 2023 og derfor ikke lenger er stemmeberettiget. Schönborn var allerede aktiv ved de siste pavevalgene i 2005 og 2013 og var en av favorittene i årene han fortsatt fikk være med. På den tiden var han en avgjørende skikkelse i pavevalget og var i lang tid fokus for internasjonale medier. oe24-rapporter om østerrikske kardinalers innflytelse på valghistorien, som går tilbake til valget av Johannes Paul II i 1978.

Østerrike har spilt en betydelig rolle i pavevalg i det siste siden wienske erkebiskoper av den katolske kirken kontinuerlig har holdt kardinatet. I nylige valg, slik som Benedikt XVI. I 2005 var Schönborn blant de stemmeberettigede kardinalene, men velgerne ønsket ikke enda et langt pontifikat og valgte Joseph Ratzinger. Dette viser at styrkeforholdet mellom kardinalene kan være avgjørende for utfallet av et valg.

Kardinalenes rolle i konklavet

For å velge paven må kardinalvelgerne følge en rekke regler og forskrifter. Disse reglene er nedfelt i den apostoliske grunnloven Universi Dominici Gregis, som har regulert valgprosedyrer siden 1996. Under konklavet må kardinalene oppholde seg i Det sixtinske kapell, som vil være hermetisk forseglet for å unngå ytre påvirkninger. Kommunikasjon via mobiltelefoner, internett eller media er strengt forbudt for å sikre valgets hemmelighold. Før den første avstemningsrunden finner en gudstjeneste med tittelen "Pro eligendo Papa" sted i Peterskirken før kardinalene sverges inn i valgprosessen. Vivat fremhever de strenge sikkerhets- og hemmeligholdstiltakene under prosessen.

Valgprosessen foregår i flere faser, som starter med en innledende avstemning. Et raskt resultat kan oppnås med to tredjedels flertall av stemmene. Når en kandidat velges, signaliserer hvit røyk valget av en ny pave, mens svart røyk indikerer et inkonklusive valg. Den nye paven tar et nytt navn og blir anerkjent av kardinalene som valgte ham.

Historiske endringer og effekter

Tradisjonen med å velge en pave har endret seg sterkt gjennom århundrene, fra påvirkning fra sekulære herskere til de strenge regelverket som former valgprosessen i dag. Spesielt bemerkelsesverdig er reformene etter regjeringene til Nicholas II og Gregory. Disse praksisene ble erklært gyldige og danner grunnlaget for dagens pavevalg i konklavet. Wikipedia rapporterer om denne utviklingen og den altomfattende strukturen som rammer inn prosessen.

Fraværet av en østerriksk kardinal er ikke bare et tegn på sosiale endringer innen den katolske kirke, men også en referanse til den komplekse historien der Østerrike lenge spilte en viktig rolle i verdenskirkestaten. Sist en slik valgsituasjon inntraff var i 1846, da kun én østerriksk kardinal var fraværende under konklavet, mens nesten hele velgermassen bestod av italienere. Valget i mai 2023 representerer derfor ikke bare en ny begynnelse, men også en refleksjon over tidligere påvirkninger og tradisjoner innen den katolske kirke.