Østerrike utsteder 3,4 milliarder euro i gjeld - FPö hever alarmen!

Østerrike utsteder 3,4 milliarder euro i gjeld - FPö hever alarmen!

Wien, Österreich - Østerrike har utstedt rundt 3,4 milliarder euro til andre land siden 2000. Dette fremgår av et parlamentarisk svar på Finansdepartementet, som ble publisert 16. juli 2025. Freedom Party (FPö) uttrykker skarp kritikk av denne tilnærmingen og beskriver det som "grovt uaktsom". De vedtatte gjeldene angår først og fremst land som Kamerun, Kongo, Irak og Cuba.

Beløpene som er vedtatt utgjør betydelige summer, inkludert 1,674 milliarder euro til Irak, 599 millioner euro til Kamerun og 234 millioner euro til Nigeria. I følge FPö er det også åpne krav til land som Nord -Korea og Hellas, som legger opp til totalt 1,67 milliarder euro. FPö -kritikerne stiller spørsmål ved hvorfor Østerrike ikke prøver å gjenvinne disse midlene.

Kritikk av gjeldspolitikk

Finansminister Marterbauer henviser derimot til internasjonale forpliktelser og utviklingshjelpsavtaler som sørger for gjeld om restrukturering. Til gjengjeld etterlyser FPö mer restriktiv bruk av offentlige midler og en grunnleggende revidert gjeldspolitikk. Hun lurer på hvorfor østerrikske penger strømmer inn i disse landene uten tilbakebetaling.

I tillegg er det berettiget bekymring for gjeldsarkitekturen på globalt nivå. EU blokkerer viktige reformer, noe som vil muliggjøre rettferdig og balansert ordtak om å si for land i det globale sør. Dette blir adressert av koordineringskontoret til den østerrikske biskopenes konferanse av Hannah Angerbauer, som krever et omfattende gjeldsdekret og en ny internasjonal gjeldsarkitektur under FN -ledelse på den fjerde internasjonale konferansen i Sevilla.

Internasjonale dimensjoner av gjeldskrisen

Nåværende data viser at rundt 3,3 milliarder mennesker bor i land som bruker mer på feiltjeneste enn for helse eller utdanning. Utfordringene som utviklingsland blir konfrontert økes med utilstrekkelig beskatning, korrupsjon og svak økonomistyring. I følge det føderale finansdepartementet er det ikke uvanlig at stater med ikke -bærekraftig statlig økonomi trenger en gjeldsstruktur for å sikre sin økonomiske stabilitet. For eksempel har avtaler om gjeldsbehandling med land som Tsjad og Sambia allerede funnet sted.

For å takle gjeldskrisen bærekraftig, er G20 vanlige rammer for gjeldsbehandlinger et sentralt instrument. Dette rammeverket muliggjør koordinert, landspesifikk gjeldsstruktur og integrerer nye kreditorer som Kina og India. Den utenlandske gjelden til lave og mellomstore inntektsland har nå nådd totalt rundt 1.071 milliarder dollar, noe som understreker presserende innkoordinerte internasjonale løsninger.

Den globale gjeldskrisen representerer, ifølge erkebiskop Gabriele Caccia, en sentral hindring for den helhetlige utviklingen av mennesker. Behovet for en ansvarlig og rettferdig internasjonal gjeldsarkitektur blir stadig tydeligere. Østerrike og andre land kreves ikke bare å revurdere sin egen gjeldspolitikk, men også aktivt delta i reformen av de globale økonomiske strukturene.

I den nåværende politiske diskusjonen er det viktig at offentlige midler ikke bare flyter i rustning, men også i kampen mot fattigdom og bærekraftig utvikling. Støtte for innovative konsepter som FNs konvensjon om skattekonsekvensen kan hjelpe Østerrike til å lukke skattemessige smutthull og samtidig gi et bidrag til global rettferdighet.