Nye EU -subsidier: Kjemp for ren industri eller miljøvern illusjon?

Nye EU -subsidier: Kjemp for ren industri eller miljøvern illusjon?

Brüssel, Belgien - 27. juni 2025 vedtok EU -kommisjonen et nytt bistandsrammeverk som en del av Clean Industrial Deal (CISAF). Dette trinnet tar sikte på å rette offentlig støtte for økologisk og industriell endring i Europa. Fokuset er på utvidelse av fornybare energier og promotering av rene teknologier. Rammen erstatter det midlertidige rammeverket som har eksistert for 2022 for å takle krise og designe endring (TCTF).

De nye bistandsforskriftene inneholder strenge krav som påvirker fornybar hydrogen, energieffektivitet og lavemisjonsproduksjonsteknologier. Bruken av hydrogen, som oppnås fra vind- og solenergi, skal støttes. I tillegg må offentlige midler brukes på en slik måte at minst 50 % strømmer inn i den grønne endringen. Prosjekter får prioritet som forbedrer materiell effektivitet. CleanTech-produsenter er forpliktet til å bruke produksjonsteknologier med lav utslipp for å minimere negative miljøpåvirkninger.

Kritiske punkter og utfordringer

Til tross for denne fremgangen, uttrykker eksperter bekymring for de nye retningslinjene. For eksempel ömarews er ikke tilstrekkelig med det er at det er mulig å gi miljøet. I tillegg anses rammen som ikke er streng nok til å sikre EU -klimasmålene, siden investeringer i fossilt gass fortsatt er tillatt.

Et annet kritisk poeng er at teknologier som kjernefysisk energi og CO2 -separasjon og lagring (CCS) er kvalifiserte, mens kravene til CCS ikke sikrer at de bare brukes som det siste alternativet. Prisreduksjonstiltakene vil gjelde uavhengig av energikilden, noe som vekker bekymring for forvrengningen av konkurransen. Mål for sosiale og sirkulære økonomi er ikke -bindende og vanskelige å håndheve.

mål og markedsstrategier

EU det overordnede målet om å støtte endringen mot en dekarbonisert industri. Eur-Leil understreker at den europeiske industrien ikke bare skal være dekarbonisert, men bør gjeninnføre og nyskaperes på nytt, men bør være den concendien. EUs økonomi skal avkarboniseres innen 2050, mens en reduksjon i netto flytende husgassutslipp søkes med 90 % innen 2040.

Dette krever betydelige årlige investeringer på 480 milliarder euro i energi og industriell innovasjon. Utviklingen av viktige markeder for rene teknologier og produkter fremmes for å styrke konkurranseevnen. Et sentralt initiativ er utvidelse av fornybare energier og å lage produksjonsanlegg i EU for rene teknologier.

Kommisjonen har allerede satt i gang trinn for å mobilisere privat kapital og for å forenkle og fremskynde finansieringsmulighetene. En "rask prosedyre" for utvidelse av ren energi er ment å støtte gjennomføringen av tiltakene. I tillegg brukes internasjonale partnerskap for å oppnå målene for ren industrialisering.

De nye forskriftene for hjelpestillingen skal være gyldig innen 31. desember 2030 og inkluderer klare krav for å redusere risikoen når du investerer i rene energiprosjekter. Medlemsstatene er også i stand til å ekskludere tilskudd for elektrisitetskostnader for energikrevensive forbrukere som investerer i dekarbonisering. EU forfølger en integrert tilnærming.