EU -toppmøte i København: Karner krever tøffere tiltak mot migrasjon!

EU -toppmøte i København: Karner krever tøffere tiltak mot migrasjon!

Kopenhagen, Dänemark - Diskusjonen om ulovlig migrasjon var det sentrale emnet på det uformelle migrasjons -toppmøtet, som fant sted i København på tirsdag. Blant annet deltok den østerrikske innenriksministeren Gerhard Karner og EU -migrasjonskommissær Magnus Brunner i dette viktige møtet. Karner understreket presserende behovet for å redusere presset på EUs ytre grenser og forhindre at mennesket dør i Middelhavet. Han ba om å opprette asylprosedyrer og retursentre utenfor Europa for å avlaste situasjonen ved de ytre grensene. Et annet poeng på Karners agenda var avskaffelse av det såkalte "tilkoblingskriteriumet", som bare tillater deportasjoner til land som migranter har en forbindelse, noe som etter hans mening gjør returprosessen vanskelig.

Karner rapporterte om å tenke nytt blant mange EU -partnerland og ba om mer robuste tiltak for å deportere dem. Han understreket at etter den nylig gjennomførte returen til Syria og Afghanistan, ble det opprettet en bred enighet blant de europeiske indre ministrene som avkastning ikke lenger har lov til å påvirke enkeltsaker. I følge dagens tall var det totalt 75 900 ulovlige grenseoverganger ved EUs ytre grenser fra januar til juni 2025, som representerer en nedgang på 20 % sammenlignet med året før.

Statistikk om migrasjon

I tillegg nevnte noen EU -representanter innspillingssentre i Albania og Rwanda som positive eksempler, men deres egen europeiske modell må utvikles. Magnus Brunner la vekt på at dette bare var mulig i forhandlinger med tredjeland og at beslutningen om å etablere slike sentre er ansvarlig for hvert medlemsland. I Østerrike møtte diskusjonen kritikk, spesielt fra FPö, som omtalte tiltakene som ble tatt som utilstrekkelige og påpekte de fortsatte problemene med ulovlig migrasjon.

asylprosedyre i EU

En omfattende vurdering av den nåværende flyktningesituasjonen viser at ifølge UNHCR er totalt 117,3 millioner mennesker på flukt i 2023, med 67,1 millioner innlands fordrevne personer og 37,4 millioner flyktninger under FNs beskyttelse. En stor del av flyktningene finner tilflukt i land med lav eller mellomstore inntekter, med 70 % av flyktningene som bor i nabolandene. Årsakene til flyging er forskjellige, inkludert konflikter, vold, brudd på menneskerettighetene og forfølgelsen.

Asylapplikasjoner i EU er viktige i en europeisk sammenheng i 2023. I følge dataene som ble gitt, ble de fleste av de første applikasjonene gitt av statsborgere fra Syria, Afghanistan og Tyrkia. Venezuelanere, colombianere og peruanere er også blant de vanligste søkerne. Tyskland, Frankrike, Italia og Spania er landene med de fleste av de første inntektene, med Tyskland med 329.035 søknader på toppen. Den gjennomsnittlige anerkjennelseskvoten varierer veldig mellom EU -landene; Tyskland har en kvote på 52 %, mens Spania for eksempel bare når 12 %.

I 2023 utstedte Tyskland også det største antallet EU -blåkort, som tilbyr høyt kvalifiserte personer en arbeids- og oppholdstillatelse, og la ut 69 000 kort utstedt. Totalt rundt 89 000 høyt kvalifiserte arbeidere som ikke er EU mottok et EUs blått kort, med India som hovedsetning. Denne utviklingen kaster et nytt lys på de flerlagslige aspektene ved migrasjon i EU og de kommende utfordringene for medlemslandene.

Den nåværende situasjonen når det gjelder migrasjon og flukt krever en omfattende og koordinert tilnærming til EU. Hendelsene i København kan tjene som utgangspunkt for ytterligere fremgang med å takle disse viktige spørsmålene.
Ytterligere informasjon er tilgjengelig på krone , destatis .