Attentatanklage: Irans president overlever israelsk bombeangrep!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Irans president Pezeshkian beskriver et attentatforsøk fra Israel under den pågående krigen. Nyheter fra 13. juli 2025.

Irans Präsident Pezeshkian beschreibt einen versuchten Mord durch Israel während des andauernden Krieges. Neuigkeiten vom 13. Juli 2025.
Irans president Pezeshkian beskriver et attentatforsøk fra Israel under den pågående krigen. Nyheter fra 13. juli 2025.

Attentatanklage: Irans president overlever israelsk bombeangrep!

Irans president Massoud Pezeshkian har rettet alvorlige anklager mot Israel, og hevdet at den jødiske staten har forsøkt å myrde ham under den pågående konflikten. I et intervju sa Pezeshkian at Israel sto bak attentatforsøket og ikke USA, slik man ofte antar. "De prøvde, ja. De handlet deretter, men de mislyktes," sa Pezeshkian. I følge iranske medier overlevde han så vidt et bombardement 16. juni der han ble skadet i beinet da det israelske luftforsvaret angrep et bygningskompleks av det nasjonale sikkerhetsrådet. Krigen mellom Israel og Iran hadde allerede startet 13. juni, da Israel satte i gang store angrep på iranske militær- og atomanlegg, inkludert Natanz urananrikningsanlegg og et militært anlegg nær Kermanshah.

Den iranske presidenten sa i en samtale at angrepet, som drepte mange mennesker, ikke bare utgjorde en militær trussel, men kunne også sette diplomatiske samtaler i fare. Han stilte spørsmål ved hvordan Teheran kan stole på USA etter at de tillot Israel å angripe landet. Pezeshkian mener at samtalene med Washington ble sabotert av det israelske luftangrepet som drepte 30 iranske befal og 11 atomforskere. Han er overbevist om at Teheran kan løse sine forskjeller med USA gjennom dialog.

Konflikten eskalerer

Konflikten mellom Israel og Iran har eskalert siden 13. juni og har skapt fortsatt bekymring i regionen. Israelske luftstyrker utfører nå daglige angrep på iranske mål. Over hundrevis av bomber og missiler har blitt avfyrt mot Iran, inkludert traff boligbygg i Teheran som huser senior militærsjefer. Rekkevidden til israelske raketter og kryssermissiler, som er opptil 4000 km, er av betydelig strategisk relevans. Mange iranske atomanlegg er bare rundt 2000 km fra Israel, noe som gjør dem til potensielle mål.

Iranerne svarte på angrepene med over 100 droner mot Israel. Likevel anses Irans forsvarssystemer, som består av en blanding av innenlandsk produksjon og import, stort sett som ineffektive mot israelske angrep. Eksperter rapporterer at ødeleggelse av dype underjordiske anlegg som den ved Fordo krever bruk av tunge amerikanske bombefly og spesiell bunkersbrytende ammunisjon.

Internasjonale reaksjoner og perspektiver

USA støtter Israel med overvåkingsteknologier og strategiske data, men er ikke direkte involvert i angrepene. USAs utenriksminister beskrev de israelske handlingene som selvforsvar. USAs president Trump sa at angrepet på Iran var «utmerket» og understreket at han foretrakk diplomatiske løsninger, men ikke ønsket å bli dratt inn i en konflikt. Spenningen og faren for ytterligere eskalering i Midtøsten fortsetter derfor å eksistere.

Situasjonen er spent, og til tross for en kort våpenhvile etter 12 dagers krig, er det fortsatt bekymring i Iran for fremtidige angrep. Israels forsvarsminister Israel Katz har gjort det klart at Israel vil ta militære aksjoner igjen mot Iran dersom det blir truet. Hvorvidt en vei til fred og stabilitet kan finnes i den regionale konflikten er fortsatt usikkert.

For mer informasjon kan du lese følgende artikler: Krone, The Uke, NZZ.