Fremtiden i fare: EUs miljøinvesteringer for 2070 i fare!

Fremtiden i fare: EUs miljøinvesteringer for 2070 i fare!

De pågående forhandlingene om EU-budsjettet kaster et kritisk lys over investeringer i miljø- og naturvern. Høyt øko-nyheter Den utestående bevaringsfinansieringen er avgjørende for å forhindre fremtidige miljøkriser. Den nylig vedtatte EU-restaureringsforordningen, også kjent som naturgjenopprettingsloven, krever betydelige ekstrainvesteringer for å nå målene.

Den europeiske union anslår at hele 154 milliarder euro i finansiering vil være nødvendig innen 2070. Til gjengjeld forventes det en estimert offentlig nytte på 1860 milliarder euro. Gábor Wichmann, administrerende direktør i BirdLife Austria, understreker at naturbaserte tiltak gir langsiktig avkastning på investeringen. Han advarer imidlertid om at miljø- og bevaringsbesparelser i dag kan føre til kostbare reparasjonskostnader i fremtiden.

Det haster med finansiering

Basert på disse prognosene ber BirdLife Austria om at midler til LIFE-programmet og bygdeutvikling innenfor den felles landbrukspolitikken (CAP) ikke skal kuttes. Disse midlene er avgjørende for å beskytte biologisk mangfold og klimaressurser. Eksperter tar til orde for et skifte i budsjetter fra direkte betalinger til effektive, vitenskapsbaserte tiltak.

CAP, som reformeres hvert syvende år, har gjennomgått mange endringer siden opprettelsen etter andre verdenskrig. Mens den gjennomsnittlige årlige støtten til EUs landbruk ble redusert fra 58 milliarder euro (2014-2020) til 54 milliarder euro (2023-2027), går fortsatt en tredjedel av EU-budsjettet til landbruk. Denne trenden kommer i sammenheng med arbeidet med å forbedre økologiske standarder og fremme bærekraftig utvikling, som f.eks det føderale miljødepartementet understreket.

Reformer i den felles landbrukspolitikken

Et kritisk blikk på CAP avslører en rekke utfordringer, inkludert overproduksjon som fører til «melkesjøer» og «smørfjell», samt de høye kostnadene ved statlig intervensjon. CAP-reformene tar sikte på å oppmuntre til å gå bort fra prisstøtte og gi mer direkte støtte til bøndene. For tiden strømmer rundt 70 % av midlene som direkte utbetalinger til landbruksbedrifter, med minimumskrav til miljø- og klimaprestasjoner som spiller en økende rolle.

Tyskland vil for eksempel motta rundt 6 milliarder euro årlig for finansieringsperioden frem til 2027, inkludert 1 milliard euro for spesifikke øko-reguleringer. Finansiering av disse programmene blir sett på som avgjørende for å fremme bærekraftig landbruk og beskytte miljøet. Denne tilnærmingen kan også bidra til å sikre den nødvendige finansieringen for implementeringen av EUs gjenopprettingsforordning, og dermed støtte Europas økologiske fornyelse.

Østerrikes representanter på EU-nivå oppfordres til å arbeide for en bærekraftig fordeling av midler. Å investere i naturen er ikke bare nødvendig for å beskytte biologisk mangfold, men er også sentralt for offentlige interesser som helse, sikkerhet og livskvalitet.