Xi Jinping som æresgjest i Moskva før Victory Day-paraden
Xi Jinping forventes å være en æresgjest i Moskva for å bli med Putin for å feire 80-årsjubileet for seieren i andre verdenskrig. Reisen fremhever det tette samarbeidet mellom Kina og Russland.

Xi Jinping som æresgjest i Moskva før Victory Day-paraden
Hong Kong - Mens Russlands president Vladimir Putin forbereder seg til den nøye orkestrerte militærparadebegivenheten 9. mai, "Victory Day", er det klart at Xi Jinping, kinesisk statsoverhode, står øverst på listen over æresgjester. Xi kommer til Moskva onsdag for å utdype «gjensidig tillit» under et fire dager langt statsbesøk og delta i aktiviteter til minne om 80-årsjubileet for den allierte seieren over Nazi-Tyskland i andre verdenskrig.
Styrking av alliansen mellom Kina og Russland
Xis deltagelse i denne feiringen viser sterk enhet mellom de to autokratiske lederne og deres land. Dette kommer i et øyeblikk da USAs president Donald Trumps «America First»-diplomati har rystet globale allianser og omformet forholdet mellom Washington og begge makter. Putin omtalte Xi som sin i sine kommentarer forrige måned "Hovedgjest".
Andre ledere som vil delta i feiringen inkluderer Brasils president Luiz Inacio Lula da Silva, Vietnams president To Lam og den hviterussiske herskeren Alexander Lukasjenko. En kontingent fra Kinas People's Liberation Army Honor Guard of Honor vil også delta i paraden, som finner sted i skyggen av Putins angrep på Ukraina.
Putins tilbud om våpenhvile og Ukrainas svar
For å minnes begivenheten foreslo Putin en treveis våpenhvile med Kiev – en avgjørelse som enkelte analytikere ser på som et forsøk på privat å vise Russlands militære styrke foran internasjonale æresmedlemmer. Ukrainas president Vladimir Zelensky avviste dette forslaget og beskrev det som «teaterforestilling». Han fornyet sin støtte til et tidligere amerikansk tilbud om en 30-dagers våpenhvile.
Konflikt og strategiske partnerskap
De siste månedene har ukrainske storpersoner advart besøkende gjester om at Kiev «ikke kan være ansvarlig for det som skjer på den russiske føderasjonens territorium» gitt den pågående konflikten, som Kreml senere tolket som en trussel. Ukraina har gjennomført droneangrep mot Moskva flere ganger i løpet av krigen, inkludert de siste dagene – noe som har ført til midlertidige stenginger av flyplasser i hovedstaden. Det største angrepet på den russiske hovedstaden i mars tok livet av tre mennesker.
Ukraina sier deres angrep er rettet mot å ødelegge infrastruktur som er avgjørende for Moskvas krigsinnsats og kommer som svar på Russlands pågående angrep på ukrainsk territorium, inkludert boligområder og energiinfrastruktur.
Feiringer og geopolitisk virkelighet
«Victory Day» den 9. mai er en av Russlands største feiringer, som markerer Nazi-Tysklands overgivelse til Sovjetunionen i 1945. Denne dagen har blitt stadig viktigere under Putin, som feilaktig hevder at hans krig i Ukraina er «denazifisering». Det var de siste årene Utvalg av militær maskinvare avtar ettersom russiske stridsvogner i stedet mobiliseres i frontlinjene av krigen.
Europa feirer sin VE-dag en dag tidligere, og markerer Tysklands overgivelse på alle fronter.
Endringer i den geopolitiske konteksten
Dette er Xi Jinpings tredje besøk til Russland siden Putin begynte sin krig for mer enn tre år siden, men mye har endret seg siden hans siste besøk for et drøyt halvår siden. Kina og USA er nå i ett eskalert handelskrig, som kan påvirke begge økonomiene betydelig. Beijing føler derfor behov for å styrke sine vennskap – og handelsbånd – med andre nasjoner, inkludert Russland.
Moskva, derimot, har en under Trump mer sympatisk Amerika sammenlignet med sin forgjenger, men har holdt et øye med de nylige oppvarmingsforholdet mellom Washington og Kiev ettersom den amerikanske presidenten ser ut til å miste tålmodigheten med Putin.
"Det er nå ... flere insentiver for Kina og Russland til å presentere et solid bilde av deres tilpasning," sier Yun Sun, direktør for Kina-programmet ved Stimson Center i Washington.
Styrking av bilaterale forbindelser
På denne reisen vil Xi forsøke å sikre Kinas fortsatte tilgang til Russlands naturressurser og markeder, ettersom landet nå står overfor 145 % toll på det meste av eksporten til USA og har innført høye selvpålagte gjengjeldelsestariffer. "Gitt den politiske situasjonen i USA, trenger Kina Russland i mange aspekter - både i handel og energiressurser," forklarer Tamás Matura, seniorstipendiat ved Senter for europeisk politikkanalyse.
Men analytikere sier at de samme handelskonfliktene også kan skape en mulig åpning for Kina for å reparere båndene med Europa, noe Xi vil være klar over gitt diplomatiet fremover.
Oppsummert drar både Xi og Putin godt av en sterk allianse mens de sammen støtter bildet av et stabilt og samarbeidende internasjonalt rammeverk.