Langfredag ​​i Kärnten: Forbudet består til tross for VfGH-beslutning!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Arrangementsforbudet i Kärnten kan bli opphevet langfredag ​​2025. Sett i gang diskusjoner om religionsfrihet og likhet.

Langfredag ​​i Kärnten: Forbudet består til tross for VfGH-beslutning!

Langfredag ​​18. april 2025 vil et kontroversielt forbud mot arrangementer bli diskutert i Kärnten. Forfatningsdomstolen (VfGH) har bestemt at det eksisterende forbudet sannsynligvis vil bli opphevet. Denne avgjørelsen følger etter en gjennomgang av lovens bestemmelse, som anses grunnlovsstridig fordi den bryter med likhetsprinsippet. En langfredagskonsert i Villach i 2023, som ble straffet med en bot på 400 euro for arrangøren, var utløsende for dette tilsynet. [vienna.at].

ÖVPs viseguvernør Martin Gruber beskrev forfatningsdomstolens avgjørelse som en "ukristelig gave" og er fast bestemt på å bruke alle juridiske midler for å bevare forbudet. Denne posisjonen stilles spørsmålstegn ved SPÖ, ÖVPs koalisjonspartner. I følge SPÖ er det foreløpig ingen konstitusjonelt kompatible forslag fra ÖVP. I tillegg uttrykker interessegruppen for kulturtiltak i Kärnten/Koroška (IG KiKK) bekymring for at et nytt forbud kan bli innført «via bakdøren». Hun etterlyser reell likestilling av begivenhetsfrihet i loven.

Juridiske rammer for utøvelse av religion

Religionsfrihet er beskyttet av loven i Østerrike, som inkluderer både individuelle rettigheter som trosfrihet og religionsutøvelse samt bedriftsrettigheter for kirker og religiøse samfunn. Alle som er 14 år eller eldre har rett til fritt å velge sin religiøse tro, og myndighetene er forpliktet til å beskytte dette valget. Dette innebærer at mennesker har rett til å velge eller endre tilknytning til en kirke eller et trossamfunn, samt frihet til ikke å tilhøre en. Retten til å utøve religion kan være offentlig eller privat og omfatter tilbedelse, undervisning og overholdelse av religiøse skikker. oesterreich.gv.at understreker at alle borgere, uavhengig av deres religiøse tro, nyter de samme sivile og politiske rettigheter.

Forfatningsdomstolen slår i sine avgjørelser fast at arrangementsforbudet ikke bare bryter med grunnleggende rettigheter, men særlig også mot kunstfriheten og arbeidsfriheten. Dette har en sentral innvirkning på kulturlandskapet i Kärnten og reiser spørsmål om fremtidig håndtering av religiøse og kulturelle begivenheter.