Den sveitsiske hærsjefen advarer: Nøytralitet beskytter ikke mot trusler!
Den sveitsiske hærsjefen Süssli advarer mot illusjonen om nøytralitet. Han legger vekt på internasjonalt samarbeid for forsvarsevne.

Den sveitsiske hærsjefen advarer: Nøytralitet beskytter ikke mot trusler!
Sveits sin hærsjef, Thomas Süssli, uttrykte nylig forbehold om den nåværende sikkerhetssituasjonen og landets forsvarsevne. Til tross for den destabiliserte geopolitiske situasjonen utløst av det russiske angrepet på Ukraina i februar 2022, forblir sveitsiske politikere relativt upåvirket. Süssli bemerker at konflikten i Ukraina av mange oppleves som fjern, selv om kun to land – Ungarn og Østerrike – ligger mellom Sveits og Ukraina.
Süssli understreker at mangelen på et «støt» fra samfunnet skyldes ulike faktorer. Han kritiserer også den utbredte ideen om at Sveits nøytralitet automatisk gir beskyttelse. Ansvaret som hærsjefen har for troppene er ikke ubetydelig; Han forklarte at i en nødssituasjon ville bare en tredjedel av soldatene være fullt utstyrt.
Behovet for internasjonalt samarbeid
Süssli gjør det klart at Sveits ikke kan forsvare seg autonomt. For å møte det utfordrende sikkerhetsmiljøet må hæren jobbe interoperabelt med andre væpnede styrker, som har vært en del av forsvarsstrategien i flere tiår. Den sveitsiske hærens internasjonale samarbeid omfatter ikke bare samarbeid med andre hærer, men også luftvåpenøvelser og bidrag til militær fredsbygging, slik som utplasseringen i Kosovo som en del av KFOR.
Sveits trener jevnlig på oppdrag i utlandet, for eksempel på natt- og lavnivåflyvninger i Storbritannia. Hæren er også aktiv i humanitære operasjoner, som støtte under skogbrannene i Hellas i 2023. Men til tross for denne innsatsen, dempet Süssli forventningene, med tanke på at det kan ta til 2050 å gjøre landet fullt forsvarsklart dersom én prosent av bruttonasjonalproduktet først investeres fra 2032 eller 2035.
Forsvarsutgifter og sikkerhetshensyn
Et annet bekymringspunkt er utviklingen av forsvarsutgiftene, som har falt fra 1,6 % av BNP i 1990 til kun 0,67 % i 2024. Dette viser et samlet underskudd på 144 milliarder franc, som ikke lenger dekker driftskostnadene til den moderne hæren. Martin Pfister, den nyvalgte lederen av forsvarsdepartementet, har understreket behovet for å styrke hærens forsvarsevne for å beskytte Sveits verdier og institusjoner.
Pfister planlegger å øke forsvarsutgiftene til 1 % av BNP innen 2032. Den militære evnen, som ofte beskrives med mottoet «Sveits har ingen hær, det er en hær», støttes av mange reservister og utstyret de har hjemme. Utvidelse av luftforsvaret og samarbeid med naboland og internasjonale organisasjoner som NATO står også på agendaen for å sikre tilgang til viktige teknologier og styrke sikkerhetsarkitekturen.
Samlet sett er det klart at den sveitsiske hæren står overfor store utfordringer og at omfattende forberedelser og investeringer i forsvarsevne er påtrengende for å holde tritt med den internasjonale utviklingen. Disse funnene understreker behovet for å tenke på Sveits sin våpen- og sikkerhetsstrategi og tilpasse den deretter.
For ytterligere informasjon og bakgrunnsinformasjon kan du lese rapportene fra Liten avis, VTG og Sørtysk avis lese.