Fiona Schindl: Fokus på kvinners rettigheter – en klage blir tatt opp!

Fiona Schindl: Fokus på kvinners rettigheter – en klage blir tatt opp!

Fiona Schindl ble gjenvalgt som kvinnetalsperson for Sosialistisk Ungdom 28. juni 2025. Dette skjedde under konferansen for kvinners politiske kommisjon, hvis motto var «Solidaritet i stedet for splittelse: Vi bringer de større dagene!» var. Diskusjonen var basert på aktuelle sosiale utfordringer, inkludert den føderale regjeringens innstramninger, kvinners situasjon i militære konflikter og diskriminering av kvinner i idretten. Schindl understreket at kvinner ofte er mer rammet av fattigdom enn menn. En hovedårsak til dette er det ulønnede arbeidet kvinner gjør innen husarbeid, barneoppdragelse og omsorg.

Schindl kritiserte i sin tale skarpt regjeringens innstramminger, da de særlig belaster aleneforeldre og kvinner som holder landet i gang. Hun uttrykte også sin bekymring for vold mot kvinner i Østerrike og uttalte seg mot høyreorienterte partier som etter hennes mening kun utnyttet kvinners rettigheter og beskyttelse mot vold. Denne utviklingen er en del av et internasjonalt anti-feministisk tilbakeslag som Schindl fordømte.

Antifeminisme og kjønnsspørsmål

Det internasjonale antifeministiske tilbakeslaget som Schindl refererte til går hånd i hånd med den økende makten til «sterke menn» som prøver å avvikle kvinners rettigheter. Eksempler på dette inkluderer å omstøte grunnleggende dommer, stenge klinikker og straffe kvinner for deres selvbestemmelse. Slike trender setter ikke bare prestasjoner innen likestilling i fare, men også den generelle forståelsen av kjønnsroller. Antifeminisme blir nå oppfattet som et viktig tema i samfunnsdebatten, noe som bekreftes i analysene av bpb.de.

Feministiske debatter har blusset opp igjen, både innenfor den feministisk orienterte bevegelsen og mellom ulike politiske leire. Ulike feminisme eksisterer, forskjellige i mål, bekymringer og historiske kontekster. Disse ulike posisjonene spenner fra den strukturelle analysen av kjønnsforskjeller til skeive tilnærminger som tar for seg seksuelt og fysisk mangfold.

Kjønns og volds rolle

En sentral bekymring er blant annet konfrontasjonen med patriarkalske strukturer. Diskusjonen om vold mot kvinner, det være seg i militære konflikter eller i private rom, blir sett på som et presserende samfunnsspørsmål. Under påvirkning av antifeministiske bevegelser, hvorav noen bagatelliserer diskursen om kjønn og vold, blir kvinner i økende grad konfrontert med press som gjør det vanskelig å anmelde overgrep eller forsvare seg mot vold. Som [frauenrechte.de](https://frauenrechte.de/unsere-arbeit/haeusliche-und-sexualiserte-violent/background information/antifeminismus) bemerker, skaper mange antifeministiske bevegelser en atmosfære der kvinner får skylden for menns ulykkelighet og frustrasjoner.

Disse nåværende ideene oppmuntrer ikke bare individet til å vende tilbake til en konservativ «handelsmor»-livsstil, men sprer også et elitistisk kjønns- og familiebilde som ofte forbindes med diskriminerende og rasistiske elementer. Slike idealer kan ha en reell innvirkning på livets virkelighet for kvinner som befinner seg i voldelige forhold.

Schindls gjenvalgte stilling som kvinnetalsperson peker ikke bare på dagens utfordringer, men står også for motstand mot denne utviklingen. Hennes vektlegging av solidaritet blant kvinner kan sees på som et tegn på en sterkere motreaksjon mot voksende antifeminisme. Det gjenstår å håpe at denne typen engasjement og viljen til å diskutere likestilling i politikk og samfunn vil fortsette å få betydning.