Fedre i krise: presserende oppmerksomhet på mental helse!

Fedre i krise: presserende oppmerksomhet på mental helse!

På farsdagen i dag tar det østerrikske foreningen for psykiatri, psykoterapi og psykosomatikk (ÖGPP) opp den ofte undervurderte mentale helsen til fedre. I løpet av den perinatale perioden, som inkluderer svangerskapet og det første året etter fødselen, viser en rekke studier at fedre har økt risiko for psykiske lidelser. Opptil 10 % av fedre utvikler depressive symptomer i denne sensitive fasen, og risikoen for angstlidelser og selvmordstanker øker også betydelig. ÖGPP etterlyser større fokus på dette problemet i samfunnet og at fedre blir spesielt involvert i forebygging og omsorgstilbud for å skape en kultur der menn kan snakke om psykisk stress.

Risikofaktorene for depressive sykdommer og suicidalitet hos fedre er forskjellige. Disse inkluderer blant annet tidligere psykiatriske sykdommer, spenninger i parforhold, økonomisk stress og faglig usikkerhet. Den skiftende rollen til fedre i diversifiserte familiestrukturer er spesielt utfordrende. Disse endringene, kombinert med det høye hinderet menn ofte må overvinne når de navngir psykiske problemer, betyr at mange fedre lider av sin mentale helse uten å søke hjelp. Studier viser også at uerkjent psykososial lidelse øker risikoen for selvmord betydelig hos fedre, spesielt i den tidlige fasen av farskapet.

Fødselsdepresjon hos fedre

Problemet med fødselsdepresjon (PPD) påvirker ikke bare mødre, men også fedre. Det er anslått at PPD påvirker omtrent fem prosent av fedre. Et eksempel er Jan, en 33 år gammel far som opplevde følelsesmessige plager, inkludert søvnmangel og stress, etter sønnens fødsel. Mens partneren hans lider av fødselsdepresjon, får Jan også diagnosen PPD, som viser hvor nært den mentale helsen til begge partnere er knyttet sammen. Dette bekrefter forskning som viser fedres risiko for å utvikle sykdommen øker hvis partneren også er rammet, med 24 til 50 % av fedre med deprimerte partnere som også utvikler PPD.

PPD-forløpet kan oppstå måneder etter fødselen og kommer ofte til uttrykk i overdreven krav og avstand til barnet. I sine studier fant prof. Sarah Kittel-Schneider fra universitetssykehuset i Würzburg at testosteronnivået hos fedre synker med 30 prosent etter fødsel. Denne nedgangen kan føre til et tettere bånd til familien, men utgjør samtidig en risiko for å utvikle depresjon. Selv om det kun er noen få spesifikke tilbud for berørte fedre, prøver psykiatriske spesialister og universitetssykehus å utvide programmene sine.

Sosialt stigma og dets innflytelse på barn

Sosialt stigma og tilhørende skam, som ofte hindrer menn i å søke hjelp, forsterker problemet. Jan, som har hatt denne erfaringen, oppfordrer andre fedre til å snakke åpent om sine utfordringer og benytte seg av støttetjenester. Det er viktig å understreke at ubehandlet PPD kan ha negative effekter på barns utvikling, inkludert emosjonelle tilknytningsforstyrrelser, noe som fremhever behovet for effektiv støtte og opplæring om fars psykiske plager.

Vitenskapen viser at barn av berørte fedre har høyere risiko for sosiale og emosjonelle endringer, inkludert atferdsproblemer og skoleproblemer. Den subjektive opplevelsen av å bli overveldet har en betydelig innvirkning på den emosjonelle utviklingen til neste generasjon. Utdannede spesialister må derfor kunne spørre hvordan fedre har det og inkludere dem i behandlingsforløpet.

I lys av de siste funnene er det avgjørende å ytterligere utvide forskningen på psykiske lidelser hos fedre etter fødsel og å fokusere mer på de spesifikke støttebehovene til denne forelderen. Bare på denne måten kan fedres mentale helse gis den nødvendige oppmerksomheten for å sette dem og deres familier i stand til å leve sunne og tilfredsstillende liv.

Ytterligere informasjon om psykisk helse for fedre finner du på nettsidene til ots.at, zdfheute.de og postpartum-depression.ch bli lest.