Forskere oppdager: sangfugler klarer seg uten appetittstimulerende ghrelin!

Forskere oppdager: sangfugler klarer seg uten appetittstimulerende ghrelin!

Forskere har funnet ut at sangfugler har mistet et viktig hormon kjent for sin rolle i å regulere appetitten. Hormonet ghrelin, som utløser cravings hos mennesker, spiller en annen rolle hos de fleste fuglearter: Hos duer og vaktler reduserer det spiselysten. En ny studie utført av et team ledet av Leonida Fusani ved Konrad Lorenz Institute for Comparative Behavioral Research (KLIVV) fokuserte på hagesangeren (Sylvia borin) og oppdaget at disse sangfuglene ikke har et gen for ghrelin. Resultatene ble publisert i tidsskriftet «Royal Society Open Science». Ifølge forskerne kan tapet av dette hormonet tillate sangfugler å legge på seg mye fett før en migrasjon, noe som er avgjørende for de lange flyturene fremover.

Tapet av ghrelinhormonet kan føre til at spurvefugler dobler kroppsvekten for å forberede seg optimalt på de kommende påkjenningene med migrasjon. Forsøk med andre fuglearter viser at sangfugler generelt ikke har ghrelin-gener. Dette reiser spørsmål om de adaptive mekanismene som hjelper disse fuglene å kontrollere fettlagringen mer effektivt.

Fysiologiske tilpasninger hos trekkfugler

Trekkfugler som reiser lange avstander mellom hekke- og overvintringsområder viser spesielle fysiologiske tilpasninger som studeres intensivt av forskere. Et betydelig funn er at deres viktigste energikilde er fettreservene som er bygget opp før migrasjonsflyvninger. I en internasjonal studie der Konrad Lorenz-instituttet er involvert, ble kortikosterons og ghrelins rolle i vaktel (Coturnix coturnix) undersøkt mer detaljert. Vaktelene ble utsatt for kontrollerte endringer i daglengde for å simulere virkningene av høsttrekket.

Resultatene viser at forekomsten av trekkfenotypen er assosiert med høyere ghrelinkonsentrasjoner, noe som betyr at hormonet spiller en viktig rolle i forberedelsene til fugletrekk. I tillegg korrelerer ghrelin med endringer i fuglenes kroppsmasse under disse avgjørende fasene. Imidlertid ble det ikke funnet noen signifikant sammenheng mellom ghrelin- og kortikosteronnivåer i denne studien, noe som ytterligere fremhever kompleksiteten til hormonelle mekanismer.

Innvirkning på forskning på menneskers helse

Forskningsfunnene om sangfugler og deres bruk av ghrelin kan ha vidtrekkende implikasjoner for vår forståelse av menneskers helseproblemer. Spesielt kunne de gi innsikt i mekanismene for fedme og spiseforstyrrelser. Å forstå prosessene som fugler bygger og regulerer fettreservene deres kan bidra til å trekke analogier til menneskelige spisetrender og vektregulering.

Samlet sett gir resultatene av disse studiene viktig innsikt i de evolusjonære tilpasningene til fugler og deres evne til å forberede seg på lange reiser. Ettersom intensiv forskning på disse mekanismene fortsetter, kan sammenhengen mellom fuglebiologi og menneskers helse bli enda tydeligere i årene som kommer.

For mer informasjon og detaljer om disse emnene kan du besøke rapportene oe24 og DocCheck lese opp.