Globale forhandlinger om plastavtalen mislykkes – hva nå?

Globale forhandlinger om plastavtalen mislykkes – hva nå?

Den femte forhandlingsrunden om en bindende FNs plastavtale ble avsluttet i dag i Busan, Sør-Korea, uten en avtale. Dette var en avgjørende mulighet som over 170 deltakende land ønsket å gripe for å ta grep mot global plastforurensning. Avtalene var ment som endelige løsninger, men på grunn av forskjeller vil debatten fortsette neste år. Hovedspørsmålet dreier seg om innføringen av et tak på plastproduksjon, etterspurt av en bred koalisjon av over 100 land, inkludert Mexico, Panama, Rwanda og EU.

I motsetning til dette hadde oljestater som Saudi-Arabia og Russland på det sterkeste nektet å godta slike produksjonsgrenser. I stedet tok de til orde for at avtalen skulle fokusere på effektiv avfallshåndtering. Juan Carlos Monterrey Gómez, en delegat fra Panama, var emosjonell etter forhandlingene: "Vi oppnådde ikke det vi kom for." Dette ble møtt med vedvarende applaus og han understreket at nøling «betyr død mens handling betyr overlevelse». Nesten 200 FN-stater hadde allerede i mars 2022 blitt enige om å nå en felles beslutning innen utgangen av 2024 om å redusere den årlige produksjonen av plastavfall på verdensbasis med rundt 400 millioner tonn.

Utsikter for fremtidige forhandlinger

Dagens utvikling viser hvor vanskelig det er å finne enhetlige løsninger på denne enorme utfordringen. Ettersom tiden renner ut for å bekjempe de ødeleggende konsekvensene av plastforurensning, kan fortsatt diskusjon neste år være avgjørende for fremtiden til global plastpolitikk. Målet om å vedta bindende tiltak for å dempe plast står på agendaen til tross for tilbakeslagene, ettersom forberedelsene til avtalen har pågått i snart et tiår. Det internasjonale samfunnet står derfor overfor utfordringen med å finne en måte å forene statenes ulike interesser og treffe effektive tiltak for å redusere plastavfallet.